McIntyre om å navigere kulturkrigen

Ifølge Andrew McIntyre ønsker ikke de som fyrer opp under polariserte kultursaker nødvendigvis å vinne. De ønsker å holde konflikten levende. Kulturkrigen brukes som politisk drivstoff, og dersom institusjonene responderer med motangrep og tydelig aktivisme, faller de rett inn i spillet. Kulturinstitusjoner trenger ikke å velge mellom nøytralitet og aktivisme. Det finnes et tredje alternativ; kulturinstitusjonene kan innta rollen som samfunnets samtaleledere. Ikke som forkynnere, men som trygge arenaer for diskusjon. De kan «holde ringen», ramme inn samtaler uten å måtte eie meningen. Dette, sier han, er selve kjernen i det han kaller å konvenere eller samle publikum. Det handler om å være den aktøren som definerer rammene for at ulike perspektiver kan møtes, og være med på å bygge tillit – uten at debatten må vinnes.

Andrew McIntyre peker på tre pilarer som kulturinstitusjoner må bygge og verne om for å skape publikumsengasjement en tid preget av fragmentering og polarisering:

• Tillit
• Relevans
• Samfunnsrom (Civic Space)

Relevans oppstår gjennom empatisk innlevelse og tematisk aktualitet. Vi knytter oss til historier, mennesker og følelser – eller vi blir engasjert når institusjonen tør å ta opp brennende spørsmål i samtiden. Kulturaktørene har begge disse elementene – kunsten handler jo nettopp om livets store spørsmål. Men altfor ofte, sier McIntyre, gjør vi det vi har irrelevant, ved å pakke det inn i et språk eller i format som fremstår utilgjengelig for publikumsgrupper som ikke i utgangspunktet er faste brukere av institusjonene.

Andrew snakker om Civic Space. Vi har oversatt det til Samfunnsrom. Det han snakker om er fysiske og digitale møteplasser der folk med ulik bakgrunn, erfaring og syn kan være sammen – ikke nødvendigvis for å bli enige, men for å forstå hverandre. McIntyre sammenlikner kulturinstitusjonene, museene, teatrene og konsertarrangørene, som essensielle deler av et samfunnsmaskineri hvor vi som samfunn strikkes sammen. Å oppleve kunst sammen gjør ikke bare noe for den enkelte, den gjør oss mer forbundet.

– Vi er ikke glasuren på samfunnskaka. Vi er kaka. Eller bedre; vi er veven som holder samfunnet sammen.

Andrew McIntyre kombinerer innsikt, humor og engasjement – og han kommer ikke med enkle svar. Han kommer med spørsmål som åpner samtaler. Nøyaktig det vi trenger, i en tid der de viktigste rommene er de som kan romme forskjeller.

I felles-sesjonen før lunsj på NPU-konferansen 3. juni skal Andrew McIntyre formulere seks utfordringer til kulturledere, basert på utfordringer kulturfeltet står overfor akkurat nå: det kommer til å handle om tillit og relevans, og hvordan vi skaper fellesskap i et samfunn preget av alderskløfter, polarisering mellom kjønn, ensomhet og kulturelle motsetninger. Med utgangspunkt nøkkelfunn i NPUs befolkningsundersøkelse, kombinert med annen innsikt, kommer han til utfordre hvordan feltet forstår sin egen rolle som kulturinstitusjoner – og tilby et språk for hvordan kunst- og kulturaktørene kan forsvare sin eksistensberettigelse i en tid hvor det foreslås kutt i de offentlige tilskuddene til kunst- og kulturaktørene. Noe av det første vi må gjøre, i følge MacIntyre, er å ta kontroll over vår egen publikumsdata, og ikke overlate den til de tech-oligarkene.

– Når vi eier vår egen data, eier vi også vårt handlingsrom. Det er vår beste forsvarsstrategi i møte med presset fra kulturkrigen.

Etter lunsj leder han tre separate fordypningssesjoner, hver på 45 minutter. Der vil han vise hvordan "Culture Segments" (CS) – det psykografiske segmenteringsverktøyet som MHM har utviklet – kan brukes strategisk:

1) markedsføring

2) programmering

3) publikumsutvidelse

Disse forelesningene er kun tilgjengelig for NPU-medlemmer. Les mer om NPU Medlemskap HER.