NPU Monitor 2.0 - transkasjonsdata

PUBDATA-rapporten er klar og tilgjengelig for NPU-medlemmer. Kulturmonitor skal bygges i perioden 2021-2023 basert på de anbefalinger som ble gitt av styringsgruppen for prosjektet i januar 2021.

Prosjektet hadde som formål å utvikle en nasjonal analysetjeneste som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag for publikumsutvikling og forretningsutvikling i norsk kunst- og kultursektor. Målgruppe for det fremtidige verktøyet var institusjonene og deres oppdragsgivere. Verktøyet skulle kunne brukes til å få innsikt både i brukere og ikke-brukere av ulike kunst- og kulturtilbud, og kunne benyttes i arbeidet for et mer inkluderende kulturliv. Det var et mål å supplere unsersøkelsesbaserte metoder med reelle besøksdata for å mer presist kunne kartlegge kulturbruken i ulike grupper av befolkningen.

Prosjektet har foregått i to år fra og. med januar 2019 til og med desember 2020. I første fase (2019) arbeidet prosjektet med å identifisere analysebehov og potensielle samarbeidspartnere, og å finansiere en testversjon av en fremtidig Kulturmonitor. Tjue institusjoner fra sju fylker har deltatt i piloten. Seks kultursjangre er representert: teater, musikk, opera, dans/ballett, visuell kunst og litteratur. Publikum i sju fylker er involvert gjennom spørreundersøkelser. Kundedata fra sju ulike billett- og bookingsystem er vurdert, delvis importert og aggregert opp i et dashbord som blant annet viser kryssbruk mellom institusjoner.

1. Styringsgruppen anbefaler at NPU arbeider videre med å utvikle et fremtidsrettet verktøy for datainnhenting og analyse basert på læringen i prosjektet. PUBDATA-prosjektet har demonstrert verdien av analyse- samarbeid for å oppnå publikumsutvikling og forretningsutvikling i sektoren.

2. Styringsgruppen mener at prosjektet har gitt viktig innsikt i utfordringen ved å bygge en velfungerende Kulturmonitor basert på et system utviklet for et annet marked enn det norske, og av en leverandør uten inngående kjennskap til det norske markedet. Kompatibilitet med norske rammevilkår være en forutsetning for et fremtidig samarbeide.

3. Styringsgruppen anbefaler at PUBDATA-prosjektet videreføres med følgende formål: å etablere et transaksjonsbasert analyseverktøy som samler og deler data fra institusjonene i sektoren og knytter kundedata til eksisterende relevante nasjonale databaser og stordata-kilder, og som i tillegg kan se sammenhenger mot surveybaserte undersøkelser. En samlet løsning som ser mønstre fra både transaksjoner, publikumsundersøkelser, stordata og offentlige registre vil gi et moderne undersøkelsesverktøy for sektoren.

4. En fremtidig Kulturmonitor bør drive kontinuerlig datainnsamling og kunne måle utvikling og endring fra måned til måned, ikke bare fra år til år.

5. En fremtidig Kulturmonitor bør ha offentlig finansiering. Styringsgruppen begrunner dette synspunktet med at løsningen vil sette institusjonene bedre i stand til å levere på kravene i tilskuddsbrevene om innsikt i målgrupper og brukere, økt mangfold og digitalisering. En fremtidig Kulturmonitor vil effektivisere og standardisere innsiktsarbeidet hos ulike institusjoner, slik at man unngår at alle må gjøre den samme jobben. En fremtidig Kulturmonitor sikrer at vi får sammenlignbare tall mellom aktører og regioner. Dette vil gjøre rapporteringen til KUD/Kulturrådet, fylker og kommuner mer pålitelig og effektiv.

6. PUBDATA-prosjektet har avdekket behovet for et løft hva gjelder kundedata i institusjonene. Dette må orkestreres av en aktør som har ressurser til å følge opp den enkelte institusjon i en oppbyggingsfase.

7. En fremtidig Kulturmonitor blir mer verdifull jo flere som er med og deler data. Det bør gis signaler fra offentlige finansører om at det forventes at institusjoner som mottar tilskudd fra det offentlige deltar.

8. Det bør vurderes å inkludere kvalitative metoder i undersøkelsesbasert datainnhenting for å få dypere innsikt.

9. I lys av Covid-19 og den digitale innovasjonen i feltet bør det for fremtiden legges opp til å måle både analog og digital deltakelse. Det må utvikles måleparametre som sikrer at vi får sammenlignbare tall mellom aktører og regioner også når det gjelder digital deltakelse.

2021 - 2022 Survey - dashbord - nullpunktsmåling

1. Ansette dedikert personell ( prosjektleder) januar 2021

2. Utvikle prosjektmandat, prosjektorganisasjon og milepæler mot 2024

3. Sikre finansiering/søke tilskudd/verve plussmedlemmer

4. Videreutvikle datafangst-metodikk og data-infrastruktur

5. Videreutvikle standardisert undersøkelse

- Utvikle måleindikatorer for mangfold i kulturlivet

- Standardisert survey utvikles og testes på brukerinstitusjoner og deres publikum

6.Videreutvikle dashbord

- Dashbord testes av brukere ( institusjonene)

- Rapportfunksjoner til kommuner og fylker utvikles

7. Undersøkelse ut i felt oktober/november 2021

Første nullpunktsmåling oktober/november 2022

2023 - 2024 Kundedata og stordata

2023: Orkestre, teatre, opera, annen scenekunst

MÅL: onboarde teatre, opera, orkestre med kundedata

Rapportfunksjoner utvikles – hente ut på sjangre

Program for strategisk publikumsutvikling: opplæring og verktøykasse

2024 : Museumsfeltet og Kulturhus

MÅL: Onboarde museer og kulturhus mtp turnerende aktører

Datainfrastruktur og dashboard med rapportfuknsjoner ferdigstilles

Program for strategisk publikumsutvikling ferdigstilles

Verktøykasse for publikumsutvikling ferdigstilles

Fremtidig forretningsmodell og organisasjon for driftsfase avklart

Det står i tildelingsbrevene at det er en forutsetning for tilskuddet at det skal deles data med Norsk publikumsutvikling

Mål: Ved inngangen til 2024: Kulturmonitor er tilknyttet stordatabaser.