Kjønnsroller i kulturlivet

– Alle som brenner for feltet mener jo at kultur skal ha en viktig rolle i samfunnet. Er det sånn hvis halvparten av befolkningen bare er et vedheng?

Det sier NPU-direktør Ingrid Handeland. Spørsmålet utgjør noe av bakgrunnen for at årets konferansetema landet på «Kjønnsgapet».

– Det som trigget meg er at det har vært så mye snakk om at yngre menn og kvinner går hver sin vei.

Mannsutvalget har nettopp lagt frem en omfattende rapport om hvordan menn og unge i visse sammenhenger faller utenfor. De viser til tall fra SSB som avdekker at kvinner oftere deltar på kulturaktiviteter enn menn innenfor alle felt – kun med unntak av idrettsarrangementer.

Også i det politiske landskapet tegner det seg noen skillelinjer mellom kvinner og menn. Unge menn beveger seg lenger og lenger ut på den politiske aksen – mens unge kvinner blir mer venstreorienterte.

Kvinner deltar mest

Under årets konferanse skal NPU vise frem ny forskning på publikumsdeltakelse, eget datagrunnlag fra NPU Monitor og kundedata fra hele Norden, for å belyse kulturlivets kjønnsskiller.

– Vi har lenge visst at kvinner deltar mer enn menn på egen hånd og at de oftere er initiativtaker. Kvinnene er enda mer overrepresenterte i kundedatabasene enn de er i salen. Og det er gjerne de eldste blant oss som deltar i aller størst grad, sier Handeland.

Dette gjelder på tvers av alle sjangre medlemmene til NPU presenterer. Kvinner oppgir oftere enn menn å ha kjøpt billetter til kulturarrangementer, enten det gjelder scenekunst, visuell kunst, klassiske konserter eller litteraturarrangementer.

– Alt dette koblet til at det har vært mye snakk om at yngre menn og kvinner går hver sin vei, gjør det nødvendig å dykke ned i tallmaterialet og forsøke å se om vi finner et økende kjønnsgap i deltakelsen mellom kjønnene også blant de unge, sier Handeland.

Familiens kulturminister

Kvinnen tar også ofte hovedansvar for å videreføre kulturinteressen til sine barn.

– Over lang tid har vi sett at det oftest er kvinnen som er initiativtaker til kulturaktiviteter i familien, sier Handeland.

En studie fra Frankrike viser at kulturlivet siden 60-tallet har gjennomgått en femininisering – kulturaktiviteter har i større grad blitt kvinnens domene. En annen studie fra 2004 peker på at kvinner oftere påvirker sine ektefeller til å delta på kulturarrangementer.

Dette samsvarer også med tall fra NPU Monitor, som viser at kvinnen oftest tar initiativ til kulturaktiviteter. I teatret står kvinnen for 75 prosent av kundene.

– Vi har mye tall og data, men ønsker å bidra til en bredere diskusjon om hva vi kan gjøre med det. Ligger det utenfor den maskuline identiteten å ta initiativ til kulturaktiviteter? Kan det endres med rett markedsføring, programmering og kommunikasjon, eller ligger det dypere? sier Handeland.

Det intellektuelle og det estetiske

Når det kommer til hva slags type kultur menn og kvinner gjerne velger, kan man også skimte noen skiller.

– Deler man kultur i intellektuelle og estetiske greiner sorterer det menn og kvinner ganske effektivt. Spesielt ser vi dette blant barn og unge, sier stipendiat Andreas Roaldsnes.

Han viser blant annet til en studie som fant at 15-årige jenter favoriserte romaner, mens guttene gjerne valgte historiske bøker.

Roaldsnes tar for tiden doktorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB) og har i flere år forsket på kulturdeltakelse. Under NPU Konferansen 2024 skal han legge frem helt fersk forskning.

– Jeg tolker mine data litt i retning av at hvis gutter først skal inn i kultur, så er det den intellektuelle siden voksne og eventuelt barn tiltrekkes mot. Å forstå og å vite knyttes til det maskuline, mens å betrakte det estetiske, og i enda større grad, å selv kunne praktisere det estetiske, er knyttet til det feminine, sier Roaldsnes.

Vanskeligere å få menn til å svare

Det er også indikasjoner på at menn tar mindre ansvar når det gjelder å svare på eget kulturbruk.

NPU ser også en tendens til at kulturundersøkelsene oftest blir besvart av kvinner. Det er som regel vanskeligere å få menn til å svare på spørsmål knyttet til eget kulturbruk.

– Også dette er interessant å diskutere videre – hvordan ble det slik at kulturen ble kvinnens domene? spør Handeland.

Spent på årets konferanse? Les mer om programmet her!