Borgescenen skaper rom for å snakke uten frykt og å lytte uten å dømme
Vibeke Flesland Havre tok tysk borgerscene-teater til Norge i samarbeide med Festspillene i Bergen i 2014. Hun etablerte Bergen Borgerscene, som lager profesjonelt teater basert på vanlige mennesker sine historier. Historiefortellerne er direkte medvirkende både i den kreative prosessen og på scenen.
Alle forestillingene til Bergen Borgerscene tar utgangspunkt i fortellerverksted som er gratis og åpne for alle. De fungerer som møteplass for innbyggere med forskjellig bakgrunn, og bidrar til å skape respekt og mellommenneskelig forståelse. Målet med fortellerverkstedene er å lære mennesker å snakke uten frykt og å lytte uten å dømme. På denne måten legges grunnlaget for et aktivt demokrati.
Med Bergen Borgerscene har Flesland Havre utviklet en metode som gjør scenekunsten relevant og tilgjengelig for mennesker som sjelden finner veien til salene. Hun kombinerer kunstnerisk ambisjonsnivå med dyp etisk bevissthet, og viser hvordan teateret kan bli et verktøy for fellesskap, empati og demokrati.
Scenekunst som kulturell klassekamp
Henriksen er utdannet skuespiller og har vært ansatt ved flere av de store scenehusene, men har hele sin karriere søkt å bygge broer til de som sjelden eller aldri går i teatret. I 2014 etablerte hun det som skulle bli Norges første og eneste hiphopteater-festival; SPKRBOX. Da hun i 2022 mottok statens kunstnerstipend bestemte hun seg for å gå til kjernen av egen identitet. Trilogien Særp Tropez tar utgangspunkt i det som står henne nærmest; Sarpsborg, en arbeiderklasseby som i 2023 toppet statistikken med 17,1 % barn i familier med vedvarende lavinntekt i 2023. (Kilde SSB).
Henriksen jobber ikke for å rekruttere publikum til scenekunsten, men for å løfte lokalsamfunnet gjennom scenekunst. Hun kombinerer kunstnerisk lederskap med sosialt entreprenørskap. Hun utfordrer titteskap-formatet, og lykkes med å engasjere publikumsgrupper som ellers aldri ville vært en del av norsk teater-offentlighet, samtidig som hun bidrar til fornyelse av scenekunstfeltet med sine omsluttende og stedspesifikke forestillinger.
Hun har utvidet rommet for makt og innflytelse i norsk kulturliv
Camara Lundestad Joof er en av de mest gjennomgripende endringsagentene i norsk kunst- og kulturliv det siste tiåret. Hun forener kunstnerisk praksis med strategisk systemforståelse og politisk påvirkning på et nivå få andre kunstnere kan vise til. Som scenekunstner, husdramatiker, politisk rådgiver, kurator og kulturpolitisk stemme har hun arbeidet for mangfold og representasjon med sin egen kropp og livserfaring som utgangspunkt, og hun har insistert på strukturelle endringer fremfor symbolske tiltak.
Som dramatiker og kurator skaper hun rom på scenen for erfaringer som tidligere har vært fraværende, og som husdramatiker ved Nationaltheatret stilte hun krav om at hennes tekster skulle spilles av skuespillere med afrikansk diaspora-bakgrunn. For Joof handler ikke representasjon om enkelthendelser, men om å skape reell endring i hvem som får plass, makt og innflytelse i norsk kunst- og kulturliv. Joof tiltrådte som kunstnerisk leder for Dramatikkens hus i 2025. Det er ikke bare nok en ansettelse, det er uttrykk for et tidsskifte.
En pionér innen publikumsutvikling for dans i Norge i 25 år
Panta Rei Danseteater (PRD) arbeider systematisk og strategisk med å utvikle feltet, talenter og publikum i tett samspill med skoler, nærmiljø, frivillige, barnehager, institusjoner og bedrifter.
Panta Rei Danseteater har utviklet en særegen metodikk der profesjonell kunst, medvirkning og talentutvikling virker sammen. Gjennom prosjekter som Tilt, Tilt Grow, Frie Fraspark og Oslofjorden Danser har PRD bokstavelig talt gjort dansekunst til folkebevegelse langt utenfor scenerommets vegger. Kompaniet har gjennom 25 år bidratt til å gjøre samtidsdans relevant og nært for over hundre tusen mennesker over hele landet – i barnehager, skolegårder og parker, på bussterminaler og museer, på teatre og festivaler, på gårdstun og forsvarsverk og i nasjonalparker, byer og tettsteder.
Som brobygger har Panta Rei Danseteater vist hvordan kunst kan være en inngang til fellesskap, identitet, språk, samhandling og livsmestring. PRD viser også hvordan publikum kan bli medskapere når de får tillit, erfaring og eierskap.