Har unge blitt mer kulturelt risikovillige?

Kulturmonitor målte befolkningens kulturbruk første gang i mai–juni 2022, og på nytt i april–mai 2025. 

For aldersgruppen 15–29 år har vi dermed to store, sammenlignbare målinger av faktisk kulturbruk. Forskjellene er betydelige: 14 av 17 sammenlignbare kulturuttrykk gikk fram. På tvers av kulturuttrykkene var den gjennomsnittlige økningen 4,2 prosentpoeng.

Den første målingen ble gjort våren 2022 , like etter at Norge hadde vært gjennom en lang periode med pandemi og restriksjoner. Kulturlivet var åpent igjen, men både tilbud og publikum var fortsatt på vei tilbake.

Vi kan derfor ikke vite om den brede oppgangen vi observerte i 2025 først og fremst var en naturlig korrigering etter pandemien, eller om unge faktisk var i ferd med å etablere sterkere og bredere kulturvaner. Det er et av spørsmålene Kulturmonitor 2027 kan hjelpe oss å komme nærmere et svar på.

Gjennomsnittet på +4,2 prosentpoeng gir oss et nyttig referansepunkt for å se hvilke kulturformer som utviklet seg sterkere eller svakere enn den brede bevegelsen.

Teater og spel hadde den største observerte økningen, begge med +8 prosentpoeng. Museum økte med +7 prosentpoeng.

Kulturarv, foredrag/debatter, musikal, klassiske konserter, danseforestillinger og ballett økte alle med +6 prosentpoeng. Opera økte med +5. Disse kulturformene gikk altså mer fram enn gjennomsnittet.

Bibliotek og festival økte med +4 prosentpoeng, revy/show/standup med +3 og konserter med +2.

Tre kulturformer gikk tilbake. Litteratur gikk fra 55 til 54 prosent og kunstutstillinger fra 38 til 37 prosent, mens film/kino gikk fra 87 til 84 prosent.

For Norsk publikumsutvikling handler publikumsutvikling ikke bare om hvor mange som deltar. Det handler kanskje først og fremst om hvem som deltar. Vi vil at kunst og kultur skal spille en sentral rolle i samfunnet, på tvers av sosiale og ideologiske skiller. Vi tror at felles kulturopplevelser har potensial til å skape forbindelser på tvers og motvirke splittelse og polarisering.

Kulturmonitor gjør det mulig å undersøke sammenhenger mellom kulturbruk og en rekke bakgrunnsvariabler. Vi kunne blant annet ha sett nærmere på kjønn, seksuell orientering, utdanning, inntekt, landsdel og urbanitet. Alt dette og mer måles i Kulturmonitor.

NPU har over tid vært opptatt av sammenhengen mellom kulturbruk, representasjon, kulturlivets samfunnsmessige forankring og oppslutningen om offentlig kulturfinansiering.

I 2025 publiserte vi analysen «Liten støtte til kulturkutt», basert på Kulturmonitor 2025. Der undersøkte vi holdninger til offentlig kulturfinansiering etter partipreferanse. Analysen viste både bred oppslutning om offentlig kulturfinansiering og betydelige forskjeller mellom velgergruppene.

Les «Liten støtte til kulturkutt»

I et foredrag om publikumsutvikling ved NTNU i september 2026 viste Ingrid E. Handeland, direktør i NPU, sammenhenger mellom teaterbruk, partipreferanse og tilslutning til kulturpolitikken.

Med Trøndelag som eksempel viste hun at 64 prosent av dem som brukte Trøndelag Teater, Nye Hjorten eller Rosendal mente offentlig støtte til kunst- og kulturinstitusjoner var viktig. I befolkningen i Trøndelag var andelen 55 prosent. Blant dem som aldri hadde vært på teater, var den kun 30 prosent.

Tallene beviser ikke at kulturbruk i seg selv fører til større oppslutning om offentlig finansiering. Men sammenhengen gjør spørsmålet om hvem kulturlivet har en relasjon til viktig.

I NTNU-foredraget beskrev hun derfor publikumsutvikling som noe mer enn å øke besøkstallene. Det handler om hvem som deltar, om å skape møteplasser på tvers av grupper og om bridging – ikke bare bonding. 

Spørsmålet er særlig relevant i en offentlig samtale der politiske skillelinjer og polarisering får stor oppmerksomhet.

Hvis bestemte politiske eller sosiale grupper systematisk har en svakere relasjon til det offentlig finansierte kulturlivet enn andre, mener vi det er kritisk – både for publikumsutviklingen og for kulturlivets langsiktige legitimitet og finansiering.

En henvendelse fra Subjekt denne uken fikk oss til å grave dypere i tallene. Hvilke sammenhenger er det mellom kulturbruk og partipreferanser blant unge under 30? Analysen viste at det finnes forskjeller, og at de varierer fra kulturform til kulturform.

Noen av de største forskjellene blant unge velgergrupper fant vi i den årlige bruken av litteratur (lese eller lytte til bøker), bibliotek og kunstutstillinger.

Blant unge som oppga SV som partipreferanse, brukte 77 prosent litteratur minst én gang årlig. Tilsvarende andel var 68 prosent blant MDG og Venstre, 66 prosent blant Ap, 59 prosent blant Rødt, 55 prosent blant KrF, 52 prosent blant Høyre, 49 prosent blant Sp og 36 prosent blant FrP.

For bibliotek varierte den årlige bruken fra 38 prosent blant FrP til 75 prosent blant SV. For kunstutstillinger varierte den fra 24 prosent blant FrP til 56 prosent blant MDG.

Men det fantes ikke én enkel politisk akse for all kulturbruk.

Blant unge Høyre-velgere brukte for eksempel 70 prosent konserter årlig, 57 prosent revy/show/standup og 55 prosent festival.

Det er derfor mer presist å snakke om ulike kulturprofiler enn om noen velgergrupper som mer eller mindre «kulturelle».

Tallene dokumenterer sammenhenger, men forteller ikke hva som forårsaker dem. Partipreferanse forklarer ikke kulturbruken. Andre forhold som utdanning, alder, bosted, inntekt og andre bakgrunns-spørsmål kan ha større forklaringskraft. Utdanning er normalt en av de mest differensierende bakgrunnsvariablene, både for partiorientering og kulturbruk. Men analysen ga ikke grunnlag for å si at utdanning alene forklarte forskjellene. Vi kan ikke uttale oss om hvilket partis velgere som er «mest og minst kulturelle».

Det vi kan si er at det ser ut til å være noen velgergrupper kulturlivet har en sterk eller svak relasjon til. Vi er opptatt av hva det vil ha å si for kulturlivets samfunnsforankring over tid, dersom noen velgergrupper deltar i mye mindre grad enn andre. 

Tallene viser observerte forskjeller mellom to måletidspunkter. Målingen våren 2022 ble gjort kort tid etter pandemien. Først med Kulturmonitor 2027 får vi et tredje målepunkt.

Partipreferanse ble bare målt i 2025. Vi kan derfor se hvordan kulturbruken varierte mellom unge med ulik partipreferanse på dette tidspunktet, men ikke om utviklingen fra 2022 til 2025 var forskjellig mellom velgergruppene.

Fullstendige tabeller, utvalgsstørrelser, definisjoner og metodeforbehold finnes i datavedlegget under. 

I 2027 får vi et tredje målepunkt:

2022 → 2025 → 2027

Da kan vi undersøke om den brede oppgangen fra 2022 til 2025 holdt seg, fortsatte eller gikk tilbake.

Samtidig utvikler vi nå spørreskjemaet til Kulturmonitor 2027. Det gir oss mulighet til å undersøke nye hypoteser som de eksisterende dataene har reist – blant annet om kulturell risikovilje og hva som får mennesker til å velge kjent eller ukjent kulturinnhold.

Og dersom spørsmålet om partipreferanse gjentas, får vi for første gang mulighet til å sammenligne kulturbruk og politisk orientering mellom to måletidspunkter, 2025 og 2027.

Har du sett endringer blant unge i ditt eget publikum? Har du en hypotese om kulturell risikovilje? Eller finnes det sammenhenger i kulturbruken du mener vi bør undersøke?

Tips oss om spørsmål Kulturmonitor 2027 bør kunne svare på.

I 2027 får vi se om den brede framgangen blant unge var et blaff – eller begynnelsen på noe mer varig.