Liten støtte til kulturkutt

NPU er en nasjonal medlemsorganisasjon som arbeider for å øke kunnskapen om publikum og oppslutningen om våre medlemmers tilbud. NPU Monitor er en omfattende undersøkelse av etterspørsel og deltakelse i kulturlivet som gjennomføres hvert tredje år på oppdrag fra våre medlemmer. Årets utgave ble gjennomført i april/mai, og har 10000 respondenter fra hele landet. I år bestemte vi oss for å inkludere spørsmål som gir våre medlemmer et bedre bilde av hva partitilhørighet har å si for deltakelse og holdninger til offentlig finansiering. Vi vet allerede mye om hva sosiodemografi har å si for engasjementet. Dette er den første kulturundersøkelsen som avdekker hva politisk tilhørighet har å si.

Basert på en befolkningsundersøkelse utført av Ipsos høsten 2024 gikk Kulturdirektoratet i januar 2025 ut med tall som viste en nedgang på 4% i andelen som mener at det er viktig å støtte kunst og kultur over offentlige budsjetter. Nedgangen ble målt fra 61% i 2022 til 57% i 2024. Vi har benyttet samme spørsmål som Kulturdirektoratet og kan dermed slå fast at den negative trenden fortsetter. I vår måling svarer 55% at de synes det er viktig at kunst og kultur støttes over offentlige budsjetter.

Kulturdirektoratets undersøkelse avdekket at 7 av 10 ønsker å beholde eller øke den offentlige støtten til kunst og kultur. Det konkrete prosenttallet var 67%. 22% ville kutte og 11% svarte «vet ikke». Vi har benyttet samme spørsmål og måler en litt lavere oppslutning. I april/mai 2025 svarer 64% at støtten skal økes eller opprettholdes. 19% vil kutte og 17% vet ikke.

Kulturdirektoratet har ikke stilt spørsmål om partitilhørighet, og kan derfor ikke bryte ned svarene på velgergrupper. Vi har gjort dette, og kan slå fast at det går en synkende linje fra venstre mot høyre med SV-velgere på topp og Frp-velgere på bunn.

Dette funnet er ikke i seg selv spesielt overraskende. Sterk stat og ivrig bruk av offentlig finansiering kontra nedbygging av stat og økt markedsliberalisme er kanskje den viktigste ideologiske forskjellen mellom høyre- og venstresiden. Det som likevel kan være verd å legge merke til er at partiene ikke alltid er i takt med majoriteten av egne velgere når de kutter i kulturbudsjettene.

Et klart flertall i befolkningen (58%) er positive til offentlig finansiering på generell basis. Svs velgere er aller mest positive (82%) etterfulgt av Mdg (79%), Ap (75%) og Rødt (72%). Senterpartiets velgere legger seg på 66%, foran Venstre, som topper listen på høyresiden (63%), etterfulgt av Høyre (58%) Krf (53%) og Frp (36%).

Blant de som er negative til offentlig finansiering finner vi ikke uventet Frps velgere på topp med 24%, etterfulgt av Krf med 18%, Høyre med 9% og Venstre med 6%. På venstresiden er det Senterpartiet som har flest velgere som er negative (11%), etterfulgt av Rødt (9%), AP (6%), SV (3%) og Mdg (2%).

På spørsmålet om hvorvidt støtten skal kuttes, opprettholdes eller økes finner vi at 8 av 10 Ap- og Sv-velgere vil øke eller opprettholde tilskuddsnivået. SV-velgerne vil i større grad øke støtten enn Ap-velgerne, som i større grad vil opprettholde dagens nivå. Blant Rødt og Mdgs velgere er det 73% som vil øke eller opprettholde, og blant SP- velgerne er 70% for å opprettholde eller øke. Venstres velgere legger seg på omtrent samme nivå med 69%, Høyre-velgerne legger seg like bak med 67%, Krf-velgerne litt under snitt 60%.

Mange i kulturlivet frykter at Frp skal få makt i kulturpolitikken. De går til valg på drastiske kutt. Vår undersøkelse avdekker at partiet ikke er helt i takt med egne velgere. Figuren under viser hva Frp-velgerne har svart.

Selv om Frp er det eneste av partiene som har flere velgere som vil kutte enn øke, så utgjør de som vil opprettholde eller øke til sammen et flertall av partiets velgere. Halvparten (49%) av FrP-velgerne mener at det ikke skal kuttes. 31% mener at tilskuddsnivået skal opprettholdes. 12% mener at tilskuddene skal økes litt og 5% at de skal økes betydelig. Er partiet selv klar over dette?

Institusjonene og deres interesseorganisasjoner arbeider for å forhindre kutt og øke tilskuddsnivået. Men benytter de argumenter som går hjem i ulike grupper av befolkningen?

I samarbeide med kulturforsker Andreas Roaldsnes ved UiB utformet vi en liste med velkjente argumenter som florerer i kulturdebatten. Vi spurte Hvilke av disse argumentene synes du er gode argumenter for å støtte kunst- og kulturinstitusjoner over offentlige budsjetter? Deretter spurte vi hvilke av argumentene de syntes var dårlige. Her er listen over argumentene sortert i etter hva befolkningen har svart:

Det argumentet som har størst tilslutning, på tvers av partiskillelinjer, er det kulturlivet i minst grad selv benytter, og som for mange i feltet forbindes med en nasjonalkonservativ holdning; at institusjonene bevarer og formidler norsk kultur, historie og tradisjoner.

På andre og tredjeplass ligger argumentet om at institusjonene skaper arbeidsplasser og tiltrekker turister (46%) samt stimulerer til økt kreativitet i samfunnet (44%). Påstanden «Kunst og kultur bidrar til å styrke demokratiet» fikk kun tilslutning fra 20% av respondentene.

Betyr dette funnet at befolkningen har et nasjonalkonservativt syn på kunst og kultur? Vi mener ikke det. Befolkningen har ikke i denne delen av undersøkelsen svart på hvilke typer kunst og kulturopplevelser de foretrekker. Men på hvilke argumenter for offentlig finansiering av institusjonene våre de synes er best.

I fjor gikk Kulturdirektoratet ut med et forsvar for et offentlig finansiert kulturliv basert på at det er en del av beredskapen. Regjeringens totalberedskapsmelding (Meld. St. 9 (2024–2025)) anerkjenner at kunst og kultur er en uunnværlig del av samfunnets beredskap, da kulturen «bygger motstandskraft, gir håp og styrker fellesskap i krisetider». Meldingen understreker at en «aktiv og tilgjengelig kultursektor er viktig for mental helse, gir inspirasjon og bidrar til å opprettholde et samfunns grunnlag». I tillegg fremhever den kulturens rolle i å uttrykke hele befolkningens bredde og «ivareta minoritetenes stemmer, noe som styrker demokratiet».

Når befolkningen svarer at det beste argumentet for å styrke institusjonene er at de bevarer og formidler norsk kultur, historie og tradisjoner, synes det å være i tråd med argumentasjonen om at et offentlig finansiert kulturliv styrker beredskapen.