Aust-Agder Museum og Arkiv bygger broer mellom kunst, kulturarv og nye fellesskap i Agder.
I en region uten storby og med spredt bosetting, og har avdelinger fra hele fylket lykkes med å skape møteplasser og meningsfulle kulturarvopplevelser for både lokalbefolkning, tilflyttere og nye grupper. De kan dokumentere betydelig økning i både antall besøkende og representasjon blant minoriteter. Besøket ved KUBEN i Arendal har økt med over 50 % på to år, og i Grimstad har bymuseene økt med nesten 40 %. Bak tallene ligger et tydelig publikumsarbeid fundert i samarbeid, lokal relevans, flerstemte fortellinger og lavterskeltilbud.
I Arendal er publikumsutviklingen drevet fram av langsiktig samarbeid med voksenopplæringen og kommunen, og prosjektet Stolt og staselig viser hvordan lokalhistorie og kulturarv kan aktiveres med bred deltakelse fra nye publikumsgrupper. Resultatet er en varig endring i publikumsprofil: det snakkes mange språk på arrangementene, og barnefamilier med ulik bakgrunn har gjort KUBEN til sitt museum. I Grimstad har AAma styrket sin posisjon gjennom samarbeid med kvalifiseringstjenesten og andre lokale aktører. Prosjekter som Grønn internasjonal dag og nye opplevelsesorienterte aktiviteter har gitt museene nye gjester og økt relevans. Escape room, byvandringer og kreative barneaktiviteter har forlenget oppholdstiden på museet og senket terskelen for gjenbesøk.
AAma utvikler seg i tråd med en tydelig strategi. Gjennom målrettet innsats for lavinntektsfamilier og grupper med innvandringsbakgrunn i samarbeide med kommunene og en aktør som Folk møter Folk, tar AAma ansvar for en positiv samfunnsutvikling.
Den Nationale Scene forlater huset sitt – men flytter nærmere byen, folkene og samfunnsoppdraget.
Etter pandemien har DNS en positiv utvikling i billettsalget, de har høyere billettinntekter i 2024 enn i 2023, og beholder en sterk posisjon i sitt kjernepublikum. Forestillingene er ofte utsolgte, de har gjennomgående høy beleggsprosent, og publikumsundersøkelser viser høy lojalitet og engasjement. Men DNS nøyer seg ikke med å lage salong-teater. Gjennom DNS&, som er et fast programtilbud med en egen programsjef, når de ut til folk som vanligvis ikke oppsøker teateret. I det pågående prosjektet Off-stage, i samarbeide med Bergen Borgerscene, går de inn i bydeler med levekårsutfordringer, og bruker scenekunst til å motvirke utenforskap.
I 2025 står DNS midt i en omfattende transformasjon. Teaterbygget skal moderniseres for fremtiden. Unntakstilstanden blir brukt til å fornye, utfordre og utvide relasjonen til publikum. De gjennomfører forestillinger og kunstprosjekter på utradisjonelle steder: i industrilokaler, på gamle lystgårder, i krypten under Nykirken, og legger ut på byturné med en teatertilhenger. I samarbeid med kunstnere som Claire de Wangen og partnere som Bergen Borgerscene, Kode, Forandringshuset V13, Raftostiftelsen og Bergen kommune, skapes stedsspesifikke, interaktive og omsluttende teateropplevelser som møter nye publikumsgrupper på deres egen hjemmebane.
DNO&B kombinerer høy kunstnerisk kvalitet med publikumsvekst og tilgjengelighet i en målestokk få europeiske operahus matcher.
17 år etter flyttingen til Bjørvika oppnår DNO&B de samme høye besøkstallene som i åpningsåret 2008. Dette er et oppsiktsvekkende god publikumsutvikling som går på tvers av den normale effekten etter innflytting i et nybygg. I 2024 nådde institusjonen 377 000 publikummere, en økning på over 22 prosent fra året før, og hele 11 prosent over nivået før pandemien.
Dette er ikke resultatet av tilfeldige publikumsstrømmer, men av strategisk forankret arbeid og en langsiktig kunstnerisk strategi med å bevare, fortolke og fornye kunstformene. I en tid der opera og ballett internasjonalt har utfordringer med rekruttering av nytt publikum, viser DNO&B hvordan et bredt repertoar, bevisst formidling og en aktiv samfunnsrolle kan gjøre disse kunstformene både tilgjengelige og relevante for et bredt publikum. Arbeidet er forankret i strategien Den Norske Opera & Ballett mot 2030, og viser hvordan en grunnleggende tro på kunstnerisk kraft og målrettet arbeid med kommunikasjon og publikumsforståelse kan utvikles side om side.
Med en programmering som er bredere enn tradisjonelle operahus, en kommunikasjonsstrategi med bred historiefortelling om kunsten, huset og folka, en segmenteringstrategi etter frekvens og publikums kjennskap til kunstformene, kombinert med tiltak rettet mot barn, unge og nye publikumsgrupper, har DNO&B styrket fellesskapet rundt huset og kunsten.
Nasjonalmuseet bruker sin størrelse og synlighet til å sette standarder andre kan lære av.
Nasjonalmuseets mottar det største tilskuddet til drift over statsbudsjettet. Det forventes derfor mer av Nasjonalmuseet enn av andre museer, når det gjelder publikumsutvikling. Med rundt en million årlige besøkende og ambisjoner om å være «for alle og hver enkelt», tar museet aktivt grep for å nå bredt ut, skape sterkere relasjoner til publikum og å fornye sin utstillings- og formidlingspraksis.
Det nye, monumentale Nasjonalmuseet åpnet i 2022 og hver fjerde nordmann oppgir allerede å ha vært på besøk (Kilde: Opinion). Museet jobber dedikert med å knytte førstegangsbesøkende tettere til seg gjennom medlemskap, og har en tydelig satsing på vertskapsrollen. Arbeidet med mangfold møter deg når du kommer inn i huset: Vertskapet representerer den mangfoldige befolkningen på gata. De gjennomfører kontinuerlig publikumsundersøkelser, og har som mål at 85% av besøkende skal ha en så god opplevelse at de anbefaler andre å besøke museet. De forholder seg løpende til tilbakemeldingene fra publikum, og justerer når det er nødvendig.
Nasjonalmuseet har organisert utstillingsarbeidet slik at det samlingsfaglige, kunstfaglige, og publikumsfaglige perspektivet er likestilt fra start i ethvert prosjekt. Utstillingene kurateres for klart definerte primær- og sekundærmålgrupper. I 2024 kan de dokumentere vekst i strategisk viktige målgrupper som menn, unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn. Nasjonalmuseet fremstår i 2025 som et forbilde for strategisk publikumsutvikling.