Veksten har kommet som følge av en dreining fra tradisjonell markedsføring til relasjonskommunikasjon, satsing på verdifullt og engasjerende innhold i ulike formater og kanaler samt flere hundre debatter, frokostseminarer, salonger, familiedager, skoleworkshops, quizer og mer omfattende formidlingsprogrammer over lengre tid. Disse gjennomføres i samarbeid eksterne organisasjoner, som igjen engasjerer publikumsgrupper som teatret tidligere ikke har hatt sterke relasjoner til. Antallet registrerte besøk har økt fra et snittnivå på rundt 200.000 i svært mange år til et gjennomsnittlig besøk på 251.000 publikummere i perioden 2015-2018. Dette tilsvarer en økning på 25 prosent. Teatret kan dokumentere en kraftig økning i egeninntektsgraden fra 20 prosent i 2012 til nærmere 30 prosent i 2018. De måler en betydelig økning av engasjement i sosiale medier som resultat av en offensiv innholdsproduksjon i form av videoer, artikler og podcaster, innhold som ikke bare inspirerer til teaterbesøk, men bidrar til den offentlige samtalen i forkant og etterkant av forestillingene. Dokumentasjonen av arbeidet som gjøres er i en særklasse, noe som vitner om svært profesjonelt publikumsutviklingsarbeid. En ren maktdemonstrasjon av fornyelse fra et teaterhus som rent fysisk preges av sterk framskreden alder, og som i vekstperioden har vært innpakket i sponplater for ikke å falle sammen. Vi gleder oss til å følge teatret i neste fase, når det trer ut av sitt gamle skinn og bosetter seg i Munchmuseet på Oslos beste østkant i forbindelse med den store oppussingen som starter i 2022.