Vekstvinnere i Monitor mot 2027

NPUs Kulturmonitor måler utvikling av interesse og bruk av ulike kulturtilbud som museer, kunstutstillinger, klassiske konserter, teater, opera, revy/show/standup osv. Andelen av befolkningen som oppgir at de benytter museum, kulturarv og bibliotek øker med 6% i befolkningen fra 2022 til 2025, men vekstvinner er foredrag og debatter. Andelen som sier seg interessert i foredrag og debatter økte fra 30 til 38 prosent i befolkningen i perioden. Samtidig øker andelen som bruker slike tilbud årlig eller oftere fra 32 til 39 prosent. 

Det mest interessante er kanskje at veksten ikke først og fremst er et storbyfenomen. 

Monitor-tallene viser økning både i sentrale og mindre sentrale deler av landet. Interessen er dessuten nesten identisk blant menn og kvinner, mens veksten er særlig sterk blant eldre (60+) og blant personer med høyere utdanning.

Utviklingen kan være et tidlig signal om et bredere skifte i publikumsmarkedet: et sterkere behov for kunnskap, refleksjon, samfunnsdebatt og fordypning som del av kulturforbruket.

En av styrkene ved tidsserier er nettopp at de gjør det mulig å oppdage bevegelser tidlig.

For de fleste aktørene med data i Monitor både i 2022 og 2025 ser vi enten små bevegelser eller at de ligger på stedet hvil. Det er bare et mindretall som har tydelig positiv utvikling. Flertallet av aktørene med målinger begge år går faktisk noe tilbake i andelen av befolkningen som besøker dem årlig. Dette er det viktig å følge med på. Ny måling i 2027 vil vise om dette faktisk er en trend eller et situasjonsbilde. 

NPU Monitor består av 15 representative befolkningsundersøkelser - en fra hvert av landets fylker. Fra hvert fylke har vi med 20-30 aktører. 

Det er regionale forskjeller. I noen fylker måler vi ikke framgang for noen av aktørene i datasettet. I andre regioner er det kanskje flere som utpeker seg. 

Aktører med nye bygg går mer fram enn andre. Noen av de helt nye aktørene har foreløpig kun en måling. For en medlemsfinansiert aktør som NPU er det stas å kunne framheve noen aktører som utpeker seg. Under følger en oversikt over aktører som går fram minst 3% i perioden. 

I Agder økte andelen av befolkningen som besøkte Sørlandets kunstmuseum fra 14 til 23 prosent etter åpningen av praktbygget Kunstsilo. At Kilden teater og konserthus øker med 3% fra et allerede høyt nivå – fra 35 til 38 prosent - er verd å notere seg. 

Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival i Telemark kan notere en 3% økning andelen av befolkningen som besøker dem årlig. Det samme kan Ål kulturhus i Buskerud. 

I Rogaland øker Sølvberget bibliotek og kulturhus fra 37 til 41 prosent årlige brukere mellom 2022 og 2025. Det er et interessant signal i et større nasjonalt bilde der flere bibliotek- og kulturhusaktører ser ut til å styrke posisjonen sin.

I Bergen er det Bergen Nasjonale Opera som måler størst framgang (3%) i andelen av personer bosatt innenfor kommunegrensen som deltar årlig. I Vestland utenfor Bergen er Vossa Jazz den aktøren som utvider andelen årlige besøkende mest (3%) fra 2022 til 2025. I Møre og Romsdal går Kulturfabrikken i Kristiansund fram mest – fra 16 til 20 prosent årlige brukere. I Nord kan Arktisk filharmoni notere en 3% vekst i andelen årlige brukere i Nordland fylke.

I Oslo øker andelen som benytter Nasjonalmuseet årlig fra 33 til hele 41 prosent etter åpningen av det nye museet i 2024. Samtidig går Nationaltheatret som eneste scenekunstinstitusjon fram 3 prosentpoeng i Oslo-befolkningen  – fra 31 til 34 prosent årlige brukere – uten drahjelpen fra et nytt signalbygg eller en større relansering.

Det er først når tidsseriene blir lange at man kan begynne å skille mellom nyhetseffekt og varig publikumsutvikling.

Høsten 2026 starter arbeidet med neste befolkningsundersøkelse i NPU Monitor, som gjennomføres første kvartal og lanseres på NPU-konferansen i mai 2027.

Med flere målepunkter over tid blir Monitor stadig viktigere som verktøy for å forstå:

• hvilke kulturformer som vokser
• hvilke publikumsgrupper som endrer seg
• hvilke institusjoner som styrker posisjonen sin
• og hvilke utviklingstrekk som peker fram mot 2030-tallet

NPU ønsker nå bred involvering fra sektoren i utviklingen av neste måling.

Hvilke spørsmål bør måles? Hvilke publikumsgrupper bør forstås bedre? Hvilke regionale behov mangler vi innsikt om?

Jo flere aktører som deltar i utviklingen av Monitor fram mot 2027, desto sterkere blir kunnskapsgrunnlaget for hele kultursektoren.

Dataseriene i NPU Monitor startet i 2022. I 2025 flyttet vi all data over til ny plattform i samarbeide med Opinion. I den nye plattformen tilbys det KI-funksjonalitet, som gjør det mulig å analysere datapunktene raskt og enkelt. Funnene i denne artikkelen er gjort gjennom å først chatte med agenten, og dernest sjekke at svarene stemmer, ved å gå inn og kontrollere tallene for den enkelte aktør i selve dashboardet. Alle som deltar i datainnsamlingen får opplæring i bruken av verktøyet gjennom digitale nettverksmøter. 

Den omfattende datainnsamlingen har så langt vært finansiert av staten. Fra og med 2026 drives NPUs Kulturmonitor av medlemmer og kunnskapspartnere. Fra og med 2027 vil målingene fortsette for de som enten er betalende medlemmer, eller som blir finansiert av bransjeorganisasjoner, fylker eller kommuner.