Intervju: Siv Harstad leder PUBDATA-prosjektet

Siv jobber i fjellheimen
Siv Harstad var første norske kvinne til å bestige Mt. Everest fra Nepal-siden og er den 10-ende personen fra Norge - uavhengig av kjønn - i rekken av de få som har besteget alle 7 summits (de høyeste fjellet på alle kontinentene). Nå har hun ansvaret for å lose PUBDATA-prosjektet i havn.

Siv Harstad var første norske kvinne til å bestige Mt. Everest fra Nepal-siden og er den 10-ende personen fra Norge - uavhengig av kjønn - i rekken av de få som har besteget alle 7 summits (de høyeste fjellet på alle kontinentene). Nå har hun ansvaret for å lose PUBDATA-prosjektet i havn.

Siv har bakgrunn fra næringslivet som leder, HR sjef og konsulent. Hun har sittet i ledergrupper, deltatt i store endringsprosjekter og IT implementeringsprosjekteter i Norske og internasjonale selskaper. Hun har også bodd og jobbet internasjonalt i flere perioder. Hun er også sertifisert NLP Coach og Wilderness First Responder (førstehjelp i villmarken, når det er laangt til lege) om det skulle bli behov for det. Hun er kjent som entreprenør, eventyrer og TEDx foredragsholder. Hun har ikke bakgrunn fra kulturfeltet. Hvordan kan en person som henne bidra til at PUBDATA-prosjektet lykkes? Selv forklarer hun det slik:

- Å planlegge og styre prosjekter er min «super power» og jeg både har vært og er prosjektleder/ekspedisjonsleder på noen prosjekter som er fysisk ekstreme (både mht høyde og kulde). Dette prosjektet anser jeg å ha lav risikoprofil, i alle fall med hensyn til fysisk risiko. At jeg «kun» jobber deltid på dette prosjektet gjør at jeg også får tid til å jobbe med et par egne prosjekter, deriblant ett til Antarktis når resultatene av PUBDATA Piloten er klare.

- Jeg vet at min mangeårige erfaring som prosjektleder fra mange bransjer og det at jeg både er vant til å jobbe internasjonalt og med multikulturelle team kommer godt til nytte i prosjektet da det er mange forskjellige interessenter og en leverandør i UK.

- Det at vi stort sett sitter på hver vår kant er noe jeg er vant til, og har gjort i mange år, med en hverdag hvor jeg vanligvis kommuniserer med andre online. Samtidig setter jeg alltid pris på å kunne møte andre ansikt til ansikt og mener at dette også er viktig når vi skal jobbe sammen over tid.

Hva er det som gjør akkurat dette prosjektet spennende for deg å jobbe med?

-For meg er dette et spennende prosjekt fordi det er en bransje jeg ikke har hatt prosjekter før. Det er spennende å gå inn i et nytt territorium! At prosjektet er så viktig for kultursektoren gjør det ekstra morsomt. Jeg gleder meg til å se hva vi sammen får til utover i 2020. Det blir spennende å resultatene vi etter hvert som de kommer inn.

Hvor ligger de største utfordringene og mulighetene?

-Det er mye som skal på plass men den hovedutfordringen er at det er så mange forskjellige kundebehandlings-system involvert; ni forskjellige, to biblioteksystem, og syv forskjellige billettsystem. Vi vet ikke hvilke utfordringer vi vil møte på når det gjelder å koble disse datakildene. Dersom datagrunnlaget er godt og det går knirkefritt å hente ut relevant data vil det gi grunnlag for mer interessant analyse. Der ligger den største muligheten.

Kan det tenkes at dere møter på utfordringer rundt GDPR og ulike forretningsmodeller blant leverandørene?

-Vi går inn i en fase nå hvor vi tar for oss ett og ett system og avklarer denne type ting. Det kan tenkes at noen systemer vil bli parkert, og at vi må må nøye oss med å beskrive hva som vil måtte løses dersom disse i fremtiden skal kunne integreres. Alle pilot-aktørerene vil uansett kunne gjennomføre publikumsundersøkelsen som skal ut til besøkende på de ulike 20 institusjonene i september. Dette alene vil gjøre det mulig å benchmarke mellom de ulike aktørene innenfor det samme markedet (Oslo eller Bergen) , eller den samme bransjen (alle regionteatrene som er med fra Kilden Teater og Konserthus i syd til Hålogaland Teater i Nord)

Hva er det værste som kan skje?

-At vi ikke får nok data inn fra billettsystemene og tidligere undersøkelser til å få demonstrert hvordan Audience Finder-verktøyet fungerer. Piloten har jo som mål å vise hva som vil være mulig å få av innsikt basert på bruk og kryssbruk. Da trenger vi å vite hvilke type brukere som faktisk kjøper billettene, besøker utstillingene, går på arrangementer eller låner bøker.

Hva er det beste som kan skje?

-Det beste som kan skje er at vi får knyttet mange av billettsystemene til pilotdeltagerne opp til elektronisk datafangst nå i piloten og at vi får brukt undersøkelsene på en god måte slik at vi får en god kryssanalyse, slik at piloten ikke bare får en verdi i form av å vise en mulig vei videre for en fremtidig løsning, men også vil gi en verdi på kort sikt i kraft av den analysen vi gjør innenfor rammene av PUBDATA Pilot prosjektet.