Nå er det mangfoldet sin tur

I Hurdalserklæringen står det at den nye regjeringen gradvis skal øke kulturens andel av statsbudsjettet til en prosent. Dette skal gi rom for både å sikre institusjonene og å styrke det frie feltet. Videre skal den jobbe for likestilling og mangfold innenfor alle områder i kulturlivet, blant annet gjennom å stille krav til de som mottar offentlige midler.

Ingrid Handeland overtok som direktør for NPU under den forrige rødgrønne regjeringen. Hvordan vurderer hun NPUs rolle i forhold til den nye rødgrønne regjeringens prosjekt?

- Da jeg overtok som direktør hadde vi et oppdrag fra regjeringen om å bidra til analyse av en kvalitet og et omfang som kunne sette institusjonene i stand til å arbeide mer kunnskapsbasert med publikumsutvikling, forteller Handeland. - Vi har siden stått bak en lang rekke undersøkelser for enkelte institusjoner og fylker og kommuner. i 2019 startet vi arbeidet med å bygge en plattform for analyse-samarbeid i feltet. Vi har samarbeidet både med The Audience Agency i England og WolfBrown i USA. I 2022 er vi klare med vår egen NPU Monitor. Det er perfekt timing med tanke på den nye regjeringens plattform og ambisjon!

Hvorfor er analyse så viktig for å oppnå økt mangfold - handler det ikke først og fremst om å tilby et mangfoldig program?

- For publikum er det selvsagt programmet og hvordan kommunikasjonen treffer dem som er viktigst for om de velger å gå ut for å oppleve kunst og kultur, eller velger å bli hjemme. Men når en institusjon bestemmer seg for å jobbe med publikumsutvikling for å øke mangfoldet, er de helt avhengig av å vite hvem publikum er i utgangspunktet. Da trenger de det vi kaller en nullpunkstmåling. Hvordan ser publikum ut i dag? Hvem er de? Når de så har lagt en plan for publikumsutvikling trenger de målinger som viser om de faktisk når de nye målgruppene. NPU Monitor gir dem svaret på begge deler. I tillegg kan de bruke tallene i Monitoren til å rapportere på mangfold til Kulturdepartementet eller andre tilskuddsgivere.

Helt kort - hva går NPU Monitor ut på?

- Det er en undersøkelse som stilles til publikum ved alle institusjonene i hele landet og som gir svar på hvem publikum er, og hvorfor de kommer. Ved å gjøre undersøkelsen tilgjengelig gjennom hele året, hvert år, for alle besøkende, dannes det tidsserier som gjør at vi kan se utviklingstrekk og oppdage nye besøkstrender. Samlet gir undersøkelsene fra alle institusjonene et bilde av hvem som bruker de offentlig finansierte kunst og kulturtilbudene over tid. Og hvem som ikke gjør det. De som er med kan logge seg inn i et dashbord og se hvordan publikummet sitt ser ut i forhold til andre institusjoner, og i forhold til en bransje, eller hele Norge. Jo flere som er med, jo mer fullstendig blir bildet.

Tone Østerdal har sittet i NPUs styre i to perioder og har vært med å utvikle NPUs strategi. Hva er planen for fremtiden - hvem skal sørge for Monitor-virksomheten til NPU?

- Foreløpig er det et spleiselag av NPUs medlemmer som finansierer virksomheten. Men nå som vi har fått en ny regjering som er opptatt av mangfold, og som vil stille krav til de som mottar offentlige midler, har vi forventninger til at staten vil bidra mer aktivt. Styret arbeider for at det skal bli mulig for alle kunst- og kulturinstitusjonene på statsbudsjettet og de fylkeskommunale budsjettene, å være med i monitoren, uavhengig av størrelse og kompetanse. For å komme dit er vi avhengige av at staten går inn og gir tilskudd til monitorvirksomheten. Det håper og tror vi at den nye regjeringen vil gjøre i sin tilleggsproposisjon, sier Østerdal.

Wenche Viktorsdatter Paulsen tok over som styreleder etter Maria Utsi på NPUs årsmøte i juni. Hun ser fram til å være med å løfte NPU videre, og mener at den monitorvirksomheten det forrige styret har valgt å satse på er en helt riktig vei å gå.

- Publikumsutvikling er kulturledelse, og NPU har en svært viktig rolle i feltet når det gjelder å bidra til økt kompetanse på dette området, sier Paulsen. - Monitorvirksomheten gir institusjonene nødvendig innsikt i hvem eget publikum er og hvem det kunne være – altså hvor det finnes et utviklingspotensiale for institusjonen i befolkningen.

Det er flere kulturaktører som allerede gjør egne undersøkelser, hvorfor skal de være med i NPU Monitor?

- NPU monitor er en fellestjeneste som gjør at du kan se dine egne resultater i forhold til andre aktører det er naturlig å sammenlikne deg med, forklarer Paulsen. Det er dette som er unikt med NPU monitor. I tillegg sørger vi for at feltet rapporterer på de same indikatorene for mangfold til oppdragsgiverne i stat og fylke. Det sparer aktørene for både tid og penger, samtidig som det gir oss sammenlignbare tall å jobbe med på sektornivå. Vi tror det vil bli stilt mer presise krav til rapportering på mangfold med den nye regjeringen, sier Paulsen.

Hva er et mangfoldig publikum, i følge NPU?

- Et mangfoldig publikum er representativt i forhold til befolkningen, svarer Handeland. - Undersøkelser utført av NPU på oppdrag fra medlemmer over hele landet siden 2016, viser at godt voksne (50+ år) etnisk norske kvinner med høyere utdanning, er overrepresentert blant institusjonenes publikum i forhold til befolkningen. Ulike alderskohorter under 50 år, menn, personer med funksjonsvariasjoner, flerkulturell bakgrunn, og lavere utdanning er underrepresenterte. Det er ikke nødvendigvis et problem at det er slik, men dersom en institusjon har som samfunnsoppdrag å engasjere bredt i befolkningen, er det uhensiktsmessig med en veldig skjev fordeling. Det største problemet for øyeblikket er at vi har for lite, og for lite sammenlignbare, data om hvem som deltar i hele feltet, understreker hun. - Det er dette som kanskje er det aller viktigste med NPU Monitor – at vi nå utvikler en standardisert måte å stille spørsmålene på, slår Handeland fast.

NPU startet sin monitorvirksomet under pandemien og i år er det 48 institusjoner med. Tidligere har det vært stilt krav om minimum 1200 kundekontakter å sende undersøkelsen til. Hva med de som ikke har store kundedatabaser - vil de kunne være med?

- Ja! Fokuset på kundekontakter var viktig under pandemien da institusjonene var helt eller delvis nedstengt. Det er viktig at alle typer institusjoner skal kunne være med i NPU Monitor, og vi legger derfor opp til ulike innsamlingsmetoder. Noen vil sende undersøkelsen til publikum på mail, andre via QR-koder. Noen vil oppsøke publikum muntlig og føre svarene inn i skjema på en iPad, mens andre vil la ansatte oppsøke publikum for å spørre om de kan sende dem undersøkelsen på sms eller e-post. Vi undersøker også muligheter for å utnytte beacon-teknologi, som gjør at du blir "pinget" når du forlater bygningen, og ser på muligheter for å koble undersøkelsen til eksisterende apper som brukes til formidling i museene.

Hva skal dere helt konkret spørre publikum om?

- For å jobbe med mangfold trenger du å kjenne den sosio-demografiske profilen til publikummet ditt. Publikum er sammensatt av personer med en unik miks av alder, kjønn, utdanning, jobbstatus, familiesituasjon, inntekt, seksuell legning, funksjonsnivå, etnisitet og innvandringsbakgrunn. Vi holder på å utvikle et skjema som kartlegger publikumsprofilen til en institusjon basert på denne typen sosiodemografiske variabler. Vi har første møte med arbeidsgruppa 22. oktober, en svært kompetent gruppe av «konsekvenseksperter» som skal bidra til at vi lager et skjema som fungerer for ulike typer institusjoner i dialogen med deres publikum.

Er det greit å spørre publikum om kulturell bakgrunn, funksjonsvariasjoner, og seksuell legning?

- Fra et GDPR-synspunkt er det helt uproblematisk, ettersom publikum svarer anonymt. Fra et omdømmesynspunkt er det heller ingen grunn til bekymring, sier Handeland. - Vi har testet ulike måter å spørre på i ulike undersøkelser og støtter oss til erfaringer fra ulike kompetansemiljøer i inn- og utland. Erfaringen er at publikum ikke reagerer negativt på å bli stilt spørsmål om kulturell bakgrunn og seksuell legning, så lenge det det er naturlig ut fra situasjonen og tydelig at svarene ikke skal brukes til direkte markedsføring. Det viktigste er at undersøkelsen ikke blir for lang. Lange undersøkelser blir bare besvart av de aller mest ivrige ambassadørene blant publikum, og de som har god tid til slikt. For å fange unge og mindre engasjerte besøkende må undersøkelsen være enkel og lett å besvare. Vi er opptatt av at undersøkelsen bidrar til at publikum opplever det som positivt å svare, og dermed til at relasjonen mellom institusjonen og respondenten styrkes. Vi vil for all del ikke skape friksjon i dialogen, understreker Handeland.

Hvorfor skal institusjonene arbeide med å inkludere personer med ulik kulturell bakgrunn og funksjonsvariasjoner – er det ikke bedre at institusjonene konsentrerer seg om å kunstnerisk utvikling og kulturfaglig formidling, og så kan publikum komme dersom de vil?

- Ingen institusjoner arbeider i et vakuum. Å arbeide med inkludering av personer med ulik kulturell bakgrunn og funksjonsvariasjoner er viktig for alle institusjoner som vil være relevante i et demokratisk samfunn hvor personer med ulike bakgrunner og funksjonsvariasjoner har like rettigheter til kulturell utfoldelse og deltakelse, slår Wenche Viktorsdatter Paulsen fast. - Og det er jo ikke bare relevant fra et rettighetsperspektiv, men også fra et kunstnerisk- og kulturfaglig utviklingsperspektiv. Publikum oppsøker kunst og kultur for å få forstå seg selv og medmenneskene sine, og stiller seg som publikum åpne og mottakelige for uttrykk skapt av mennesker med annen bakgrunn enn dem selv. På den måten har kunsten er fantastisk mulighet til å knytte folk tettere sammen, understreker Paulsen.

Mener styret i NPU at alle institusjoner skal jobbe med mangfold og inkludering – hva med små aktører med en smalere profil?

- Det er de store institusjonene som har størst behov for å legitimere sin eksistens gjennom å kunne demonstrere et bredt publikum, sier Østerdal. - Jo større tilskudd jo større ansvar for å være mangfoldig og inkluderende, legger Paulsen til. - Et variert program som speiler den sammensatte virkeligheten vi lever i, vil ha et større potensiale for å engasjere et bredt sammensatt publikum enn ett spisset og smalt program. Det er jo opplagt, sier Paulsen.

- Noen ganger kan en stor institusjon dra nytte av å gjennomgå en kunstnerisk fornyelse som gjør at publikum faller fra, før nytt publikum kommer inn, skyter Handeland inn. - Da jeg jobbet på Nationaltheatret under Eirik Stubø på begynnelsen av 2000-tallet gjennomgikk teatret et kunstnerisk hamskifte. Det gikk i starten hardt ut over publikumstallene. Men etterhvert kom de tilbake og ble med på den kunstneriske utviklingen, forteller hun.

- Innenfor scenekunstfeltet har vi jo mange aktører som skal være spisse og smale, sier Paulsen. - De bidrar i kraft av sin eksistens, og sitt nisjepublikum, til økt mangfold i kulturlivet.

- Så svaret på spørsmålet ditt er nei, avrunder Handeland. - Det er ikke et mål for NPU at alle institusjoner skal henvende seg til alle typer publikum. - Vårt mål er at institusjoner som i kraft av sitt formål – den misjonen de har i samfunnet, og den posisjonen de selv ønsker å ta – skal få hjelp til å lykkes.