NPU Prisen: Innovasjon og mangfold

Niels, med dine egne ord – hva er NPU Prisen, og hvem er den for?

– NPU Prisen er til for profesjonelle aktører i kulturfeltet. Det er en pris som setter fokus på relasjonen mellom kulturaktørene og samfunnet – det være seg frittstående aktører eller etablerte kulturinstitusjoner. Det å bruke publikumsutvikling som et strategisk verktøy er et sentralt kriterium. Prisen berømmer aktører som har utgjort en forskjell på dette området. Kandidatene har lyktes med gode og sunne publikumsrelaterte tiltak, og de har forstått betydningen av at disse tiltakene skaper bedre forankring og muligheter for innovasjon.

Hvilken status har prisen i bransjen?

– De seks årene jeg har jobbet med prisen, har jeg sett hvordan dens betydning og prestisje har økt. Jeg har sett større aktører legge inn en stor innsats og blitt ordentlig skuffet når deres arbeid ikke har resultert i en pris. Jeg tror at man skal se dette som et uttrykk for at prisen har tyngde, at den har en signalverdi. Kandidater til prisen tar sitt demokratiske oppdrag på alvor. På denne måten er NPU Prisen i tillegg til å være en publikumsutviklingspris, også en demokratipris. Den er en helt unik pris, ikke bare i Norge men hele i Norden.

Fra og med i fjor ble det gjort endringer i priskategoriene for NPU Prisen. Tre priser ble slått sammen til én – nemlig Årets publikumsutvikler. I tillegg oppsto en helt ny priskategori – Årets brobygger. Årets fornyer-prisen har blitt delt ut siden før Righolts tid i juryen. Årets publikumsutvikler går kun til institusjoner som kan dokumentere systematisk, kunnskapsbasert og langsiktig arbeid med utvikling av publikumsgrunnlaget og tilbyr åpne og inkluderende arrangement, og den skiller seg dermed fra kriteriene for de to andre prisene.

Årets fornyer og Årets brobygger – hva ser juryen etter i kandidater som vurderes til disse to prisene?

– Fornyer-prisen er ment for aktører i det frie feltet som har vært modige i sitt arbeid med nye prosesser, nye måter å nå fram til målgrupper, nye metoder for hvordan forholde seg til publikum. Dette gjøres for eksempel gjennom nye måter å gripe an publikums- og billettdata, interne prosesser i organisasjonen, kvalitative intervjuer, nye formater, nye type partnerskap, medskaperprosesser. På mange måter er det en innovasjonspris.

Årets fornyer arbeider gjerne med nye måter å forholde seg til publikum på, mens brobyggeren ser forbi det man i institusjonene kaller "kjernepublikum" – brobyggeren opererer i rommene i mellom for å nå fram med kunst og kultur til nye typer type publikum.

– Brobygger-prisen skal berømme enkeltpersoner eller aktører i det frie feltet som har lyktes i å bygge bro mellom virksomheter innen kunst- og kulturfeltet og de som befinner seg utenfor mainstream, en ny publikumsgruppe – der det sentrale kriterium er at det bygges bro og skapes troverdighet, og at man har funnet resonans i den gruppen man bygger bro til. Og framfor alt at dette gjøres det på en strategisk og langsiktig måte. Man kan si at denne prisen er en slags mangfoldspris.

Hvordan jobber dere i juryen, hvordan går juryarbeidet for seg steg for steg?

– I juryarbeidet er vi helt avhengige av materialet vi har å bedømme ut fra. Prosessen går ut på at NPUs medarbeidere samler alle innstillingene og kategoriserer dem for de tre prisene, hvorpå juryen har en innledende diskusjon om kandidatene og hvordan de passer inn i kriteriene vi har satt for prisene. Vi kan eventuelt be om mer detaljert informasjon om de ulike kandidatene og initiativene. Deretter følger en kvalifiseringsprosess, hvor vi nærstuderer kandidatene før den endelige juryevalueringen. Vi shortlister fire til fem kandidater i hver kategori og gir dem en karakter basert på en poengskala. På dette jurymøtet ser vi på kandidatene som har fått flest poeng, og vi argumenterer for vår vurdering. Det er et ganske omfattende møte hvor vi prøver å være mest mulig rettferdige med tanke på mangfoldet og ulike kvalifikasjoner kandidatene har. Når juryen blir enig, sender vi «den hvite røyken» videre til NPU-direktør Ingrid.