Kulturmonitor – et verktøy for å påvirke kulturpolitikken

Kulturinstitusjoner rapporterer allerede mye. For mye, vil noen si.

De kan dokumentere besøkstall, aktivitet og økonomi. Besøkstallene viser hvor mange som er i rommet. Men tallene svarer ikke på noen av de viktigste spørsmålene:

Hvilke deler av befolkningen når vi? Og har vi gjennom programmering, kommunikasjon, formidling og publikumsarbeid klart å flytte posisjonen vår over tid?

Det er dette Kulturmonitor måler.

Kulturmonitor er Norsk publikumsutviklings representative befolkningsundersøkelse om kulturinteresse og kulturbruk.

Kundedata forteller om billettkjøperne. Publikumsundersøkelser forteller om dem som faktisk besøker virksomheten. Kulturmonitor måler hele befolkningen – både brukere og ikke-brukere.

Dermed kan vi se hvem som kjenner og bruker den enkelte kulturaktøren, hvordan dette varierer mellom ulike deler av befolkningen, og hvordan posisjonen utvikler seg over tid.

Og dette er viktig: Kulturmonitor er kulturfeltets eget faktagrunnlag.

Undersøkelsen er ikke lenger finansiert av staten. Det er kulturaktørene selv som gjennom medlemskapet i NPU spleiser på å bygge og videreføre den. Vi inviterer også bransje- og interesseorganisasjonene inn i spleiselaget.

Det betyr at feltet selv er med på å bygge et representativt kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å forstå utviklingen – og til å påvirke kulturpolitikken.

Kulturpolitiske prioriteringer gjøres i konkurranse med andre samfunnsformål. Når økonomien strammes til, trenger kulturaktørene et best mulig faktagrunnlag for å argumentere for betydningen av sin egen eksistens.

Her kan Kulturmonitor brukes aktivt.

Tallene dokumenterer posisjon og utvikling og kan brukes i rapportering til styre og eiere, i dialog med tilskuddsgivere og i møte med politikere.

Det betyr ikke at kunstens verdi skal reduseres til tall. Kunstneriske og verdibaserte argumenter er grunnleggende.

Men vi lever i et demokrati. Politikerne som prioriterer fellesskapets ressurser, representerer en befolkning. Da står kulturfeltet sterkere når argumentene om kunstens verdi også kan underbygges med representative fakta om forholdet mellom kulturlivet og befolkningen.

Dette er særlig viktig for aktører som lett drukner i de store besøkstallene.

Kunstnere i det frie feltet og visningssteder viet til ny og eksperimentell kunst opererer ofte med små publikumsvolumer. En forestilling kan ha 40 publikummere. En utstilling kan besøkes av relativt få om gangen. Små organisasjoner har dessuten begrensede ressurser til omfattende publikumsundersøkelser og analyse av egne data.

Men det betyr ikke at posisjonen deres i befolkningen står stille.

Hvis kjennskapen til et lite visningssted øker fra én måling til den neste, får vi øye på bevegelsen. Hvis flere bruker det, ser vi det. Og hvis interessen for kunstformen samtidig øker i befolkningen, begynner vi å se utviklingen av et felt.

Det kan være langt mer interessant kulturpolitisk enn det absolutte besøkstallet alene.

Kulturmonitor gjør det dermed mulig å dokumentere at også små aktører og smalere kunstformer kan få større rekkevidde og sterkere fotfeste i befolkningen over tid.

Det gir feltet fakta det kan bruke til å bygge sine egne narrativer om utvikling – i stedet for at fortellingen bare blir bestemt av volum, økonomi og de største institusjonene.

Vi målte første gang i 2022 og igjen i 2025. Begge målingene ble gjennomført mens NPU mottok statlig støtte, og utviklingen av Kulturmonitor har også vært støttet av Kulturdirektoratet.

I 2026 står NPU uten statlig driftstilskudd når vi skal gjennomføre det tredje målepunktet i 2027. 

Det endrer premissene – men det kan også gjøre Kulturmonitor enda tydeligere til feltets eget kunnskapsgrunnlag.

Skal vi bygge videre på tidsseriene fra 2022 og 2025, må kulturaktørene og bransjeorganisasjonene selv slutte opp om dem. NPU inviterer derfor både institusjoner og organisasjonene som representerer ulike deler av kulturlivet til å være med i spleiselaget.

Det handler om mer enn å finansiere en ny undersøkelse.

Det handler om å videreføre et representativt faktagrunnlag som bygges av feltet, for feltet og gjennom en medlemsforening som er til for feltet.

NPU er ikke en myndighet som skal kontrollere eller rangere kulturaktørene. Vi er kulturaktørenes egen medlemsforening. Vår oppgave er å gjøre medlemmene bedre i stand til å forstå hvilken posisjon de har i befolkningen, dokumentere hvordan den utvikler seg og bruke kunnskapen til å utvikle virksomheten og påvirke rammevilkårene rundt den.

2027 blir derfor mer enn et tredje målepunkt. Det blir første gang feltet selv må bære Kulturmonitor videre.

Jo flere som deltar, desto sterkere blir både den enkelte aktørens tidsserie og kulturfeltets felles kunnskapsgrunnlag.

For direktøren og styret er Kulturmonitor et styringsverktøy. Det dokumenterer virksomhetens posisjon og utvikling i befolkningen og gir et faktagrunnlag for strategi, rapportering, legitimering og kulturpolitisk påvirkning.

For markedssjefen og de som arbeider med publikum, gir de samme dataene et utgangspunkt for andre spørsmål: Hvem når vi? Hvem når vi ikke? Hvor finnes potensialet? Og hvilke grupper ønsker vi å bygge en sterkere relasjon til?

Det er to sider av samme oppgave.

Vi skal både kunne dokumentere det avtrykket kunst og kultur har i befolkningen – og arbeide systematisk for å gjøre dette avtrykket større.

Det er også ambisjonen bak NPUs strategiprogram Fra data til handling. Her skal ledelse og medarbeidere som arbeider med marked og publikum bruke kunnskapen sammen: lese den, forstå den, prioritere og handle.

For NPU handler publikumsutvikling til syvende og sist om nettopp dette: å bidra til at kunst og kultur betyr mer for flere.

Kulturmonitor gir oss muligheten til å se om vi lykkes.

Og når vi lykkes, gir den oss faktaene vi trenger for å vise det.