Ikke-bruk fører til kutt - publikumsutvikling er avgjørende

Undersøkelsen er gjennomført av Norsk publikumsutvikling i samarbeide med Opinion og Andreas Roaldsnes fra UiB, til daglig ansatt i Seksjon for analyse i byrådsavdeling for næring, kultur og idrett i Bergen kommune. Roaldsnes analyserte tallene fra deler av undersøkelsen, som bygger på over 10 000 svar fra et landsrepresentativt utvalg av befolkningen i Norge. Analysen ble presentert som åpningskeynote på NPU-konferansen i Grieghallen 3. juni 2025.

Initiativet til undersøkelsen ble tatt av Norsk publikumsutvikling. NPU Monitor befolkning gjennomføres hver tredje år, og skulle uansett gjennomføres denne våren.

- I en tid hvor demokratiske strukturer forvitrer og den offentlig finansierte kunsten og kulturen er under press, mener vi at det er avgjørende å få oversikt over hvem som faktisk støtter vår eksistens, og hvem som ikke gjør det, sier direktør Ingrid E. Handeland. - Vi ville også te hvilke argumenter for offentlig finansiering som har klangbunn i befolkningen, for å legge en riktig strategi for publikumsutvikling.

Undersøkelsen viser at 58 prosent av befolkningen er positive til at kunst og kultur mottar offentlig støtte. Bare 11 prosent er negative. Likevel er det ikke nødvendigvis slik at dette betyr bred folkelig oppslutning.

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene er at utdanning og kulturbruk har sterkere sammenheng med holdninger til offentlig støtte enn politisk partitilhørighet. Mens støtten til kultur blant velgere på venstresiden er høyere enn blant høyrevelgere, er det først og fremst kulturell kapital som skaper avstand:

– Reint statistisk er det større klasseskilje i folk sitt syn på offentleg støtte til kultur enn for kva parti dei vil stemme, sa Roaldsnes under sin presentasjon.

Folk med lav utdanning og liten egen kulturbruk er mer tilbøyelige til å mene at kulturstøtte er unødvendig eller overdrevet – også når det kontrolleres for alder, inntekt og politisk ståsted.

I undersøkelsen ber vi befolkningen om å ble vurdere en rekke vanlige argumenter for offentlig kulturstøtte. Argumenter som “kunst har egenverdi” og “bevarer norsk kulturarv” står sterkest hos folk flest. Ytringsfrihet og demokrati har langt svakere resonans som støttebegrunnelser.

Basert på svarene i undersøkelsen har vi gjort et lite tankeeksperiment: Hvordan ville Stortinget sett ut dersom kun de som bruker offentlig finansiert kultur fikk stemme? Svaret er oppsiktsvekkende: det etablerte kulturpublikummet er langt mer dominert av venstresiden og sentrumspartier, og de aller færreste støtter høyresiden.