Prisene ble delt ut om kvelden etter NPU Konferansen. Juryen introduserte priskategoriene og Tage Pettersen fra Stortingets familie- og kulturkomité delte ut prisene. Kveldens største overraskelse var at juryen for første gang delte ut en spesialpris. Den gikk til Camara Lundestad Joof og ble delt ut av Lars Petter Hagen, direktør for Festspillene i Bergen. Les juryens begrunnelser under.
Cici Henriksen har gjennom hele sin karriere søkt å bygge broer til dem som sjelden eller aldri går i teatret. Med etableringen av SPKRBOX i 2014 – Norges første og eneste hiphopteater-festival – åpnet hun en ny vei for scenekunsten. Da hun i 2022 mottok Statens kunstnerstipend, vendte hun blikket mot egne røtter. Resultatet ble trilogien Særp Tropez, et kraftfullt kunstnerisk prosjekt med utgangspunkt i Sarpsborg, en arbeiderklasseby med høy barnefattigdom.
Henriksen jobber ikke for å rekruttere publikum til scenekunsten, men for å løfte lokalsamfunnet gjennom scenekunst. Hun kombinerer kunstnerisk lederskap med sosialt entreprenørskap og scenekunsten blir til kulturell klassekamp. Med sine omsluttende og stedsspesifikke forestillinger utfordrer hun etablerte formater og når nye publikumsgrupper som ellers aldri ville vært en del av norsk teater-offentlighet. Hun bygger broer mellom folk, organisasjoner og institusjoner og bidrar til en reell fornyelse av norsk scenekunst.
Med Kunstsatelitten har Kode vist hvordan en kunstinstitusjon kan ta reell del i samfunnsutviklingen og nå ut til grupper som sjelden oppsøker museet. Prosjektet bringer “community art” til Bergen og etablerer en ny type formidlingsrom – åpent, lavterskel og samskapende – som senker terskelen for kunstmøter i et av byens mest levekårsutsatte områder. Ved å flytte deler av virksomheten ut i nærmiljøet, tar Kode medansvar for sosial inkludering og kulturelt demokrati. Kunstsatelitten er ikke et enkeltstående tiltak, men en tydelig manifestasjon av Kodes strategiske dreining: fra formidling som ensidig kunnskapsoverføring til et relasjonelt og medskapende arbeid med publikum. Juryen anerkjenner Kode for sitt modige og langsiktige engasjement i publikumsutvikling, og for å være et forbilde for hvordan kunstinstitusjoner kan fornye seg og være relevante for flere.
Nasjonalmuseet utmerker seg som et forbilde for strategisk og innsiktsbasert publikumsutvikling. Museet bruker sin størrelse og synlighet til å sette standarder andre institusjoner kan lære av, og jobber målrettet for å nå bredt ut, fornye sin utstillings- og formidlingspraksis og styrke relasjonen til publikum.
Ved å likestille det samlingsfaglige, kunstfaglige og publikumsfaglige perspektivet fra oppstarten av hvert prosjekt, sikrer Nasjonalmuseet at utstillingene blir relevante og tilgjengelige. Utstillingene kurateres for klart definerte primær- og sekundærmålgrupper og det har gitt resultater. I 2024 dokumenterer museet økt besøk fra menn, unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn.
Museet jobber dedikert med å knytte førstegangsbesøkende tettere til seg gjennom medlemskap, og har en tydelig satsing på vertskapsrollen. Museets evne til å lytte, justere og utvikle seg i takt med tilbakemeldinger gjør dem til en pioner i feltet. Juryen har tro på at satsingen på vertskapsrollen og de organisatoriske grepene vil avspeile seg enda tydeligere i publikumsmiksen fremover.
Camara Lundestad Joof har gjennom det siste tiåret vært en utrettelig endringsagent i norsk kunst- og kulturliv. Med en enestående evne til å forene kunstnerisk praksis med strategisk systemforståelse og politisk påvirkning, har hun bidratt til varige strukturelle endringer. Som scenekunstner, dramatiker, rådgiver og kurator har hun brukt sin egen kropp og erfaring som utgangspunkt for en kraftfull kamp for representasjon og mangfold. Hun har insistert på reell endring fremfor symbolske grep, og utfordret etablerte strukturer med tydelige krav – som da hun som husdramatiker ved Nationaltheatret insisterte på at hennes tekster skulle fremføres av skuespillere med afrikansk diaspora-bakgrunn. Camara Lundestad Joof har skapt rom for stemmer og erfaringer som tidligere var fraværende i norsk offentlighet. Hun har ikke bare utvidet scenen – hun har utvidet selve forståelsen av hvem som skal ha plass, makt og innflytelse i norsk kulturliv.