Vi har blitt et hode klokere

C5 BF444 C AF2 A 43 BF A3 C4 6 AD4821 E58 F8
Tekst: Ingrid E. Handeland
Han har gründet Tabanka Dance Ensemble, har drevet frivillig ungdomsarbeide og talentutvikling i en årrekke, og har påvirket hvordan vi snakker om mangfold i offentligheten gjennom å innføre begreper som "melaninrik" i debatten. Han arbeider med en doktorgrad i dekolonialisering av performance og scenekunst ved Høgskolen i Østfold. Nå går han inn i NPU-teamet som kursholder og kunnskapsprodusent. Thomas Prestø kommer til å gjøre NPU minst et hode klokere.

Ved siden av ditt kunstneriske virke og forskningsprosjektet, fungerer du som rådgiver for mangfold i kulturlivet. Du har jobbet både for Kulturrådet, Akershus og senere Viken fylke, for Oslo kommune og for en rekke institusjoner. Og ikke bare innenfor kulturlivet. Hva er det alle disse ulike samfunnsaktørene trenger hjelp til?

- Mangfoldskompetanse har blitt en nødvendighet. Mange er usikre på hva som egentlig menes med mangfold, hva som er godt arbeid, hva som er dårlig arbeid, hvor fallgruvene er. Min jobb er å gjøre det enkelt og bygge ned redselen for å trå feil. For å kunne hjelpe med dette må jeg få en forståelse for hva organisasjonen gjør, hva de er gode på, hvilke retningslinjer og føringer de jobber etter. For meg er det et viktig perspektiv at mangfold ikke handler om veldedighet. Et mangfoldig publikum gir et sterkere inntekts- og publikumsgrunnlag. De som oppnår et mangfoldig publikumsgrunnlag kan etterhvert aktivere ulike deler av basen med riktig program og kommunikasjon. Et mangfoldig publikum gjør at man står mer fritt til å programmere enda mer spenstig. Mangfold lønner seg.

Hvordan møter du organisasjoner som søker din hjelp for å bli mer kompetente på dette området, men som samtidig er engstelige for å trå feil?

- Det er helt avgjørende at de ansatte i organisasjonen ikke skal behøve å være redde for å si noe feil. Taushetsplikt er derfor helt essensielt for å skape trygge rom.

Pandemien har gjort det viktigere enn noen gang å arbeide med publikumsutvikling. Det har oppstått en forsamlingsfrykt i deler av det eldre, etablerte publikummet. Yngre og mer risikovillige grupper er klare for å delta i kulturlivet så snart det er mulig. Men yngre og mer risikovillige målgrupper er ikke alltid godt nok representert blant publikum i institusjonene. I arbeidet med å finne gode kandidater til NPU prisen 2022 vil vi se etter aktører som klarer å engasjere et mer representativt publikum, både når det gjelder alder og kulturell bakgrunn. Du starter arbeidet med å finne gode kandidater til NPU prisen over nyttår. Hvordan skal du sikre at vi får inn kandidater fra alle felter i hele landet - og ikke bare i de store byene?

- I forbindelse med Nordisk Ministerråd sitt prosjekt “inkluderende kulturliv i Norden” ledet jeg det nordiske nettverket Critical Friends, som så på hvordan museum, kulturskoler, bibliotek, institusjoner og ulike “kulturråd” i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Åland, Færøyene og Grønland jobbet med inkludering og outreach på kulturfeltet, og hvordan de jobber med programmering, rekruttering og publikumsutvikling generelt. Jeg har sittet i et utvalg for Kreativ Næring i Kulturrådet hvor vi har sett på hvordan institusjonenes økonomiske grunnlag kan styrkes, for eksempel gjennom satsing på mangfold. Begge disse vervene har gitt meg erfaringer og oversikt som vil komme til nytte i arbeidet med å finne kandidater. Men det er viktig å nå enda bredere ut. Vi er derfor avhengige av at aktørene tipser oss om seg selv eller andre.

«Mangfold er ikke veldedighet.»

Det finnes svært mange melaninrike som tilhører den kulturelle middelklassen, og som har den samme kompetansen og interessen som majoritets-publikummet, men som likevel ikke føler seg hjemme.

NPU krever dokumentert effekt som del av nominasjonsgrunnlaget. Samtidig vet vi at få gjør effektstudier. Hvordan håndterer vi det?

- Vi må se både etter resultater og økt bevissthet. Det finnes eksempler på de som har snublet over mangfold. Da handler det om å fange opp og ivareta. Dette er et spennende felt hvor hver case er unik.

Anette Trettebergstuen sier i et intervju med NPU at det er alt for store klasseskiller i kulturlivet. Er du enig i at kommunikasjon på tvers av klasseskiller og utdanning er et like viktige grep for økt mangfold i kulturlivet, som økt representasjon av personer med minoritetsbakgrunn og annen utseendeopprinnelse på og bak scenen?

- Vi har en tendens til å ville putte alt inn under klasse i god marxistisk stil. Men vi må ta inn over oss at det finnes svært mange melaninrike som tilhører den kulturelle middelklassen, og som har den samme kompetansen og interessen som majoritets-publikummet, men som likevel ikke føler seg hjemme. Det er bare å snakke med kunstnerne som har minoritetsbakgrunn, så vil du raskt få høre om utestengende faktorer. Og dersom utøvere og skapere med minoritetsbakgrunn opplever seg utestengt, kan vi regne med at publikum med minoritetsbakgrunn opplever det samme. Utøvere og publikum henger jo sammen og har en relasjon til hverandre. Min erfaring er at det finnes langt flere prosjekter, forestillinger og institusjoner som lykkes med å kommunisere på tvers av klasse og utdannelse, enn det finnes de som er gode på å forene minoritet og majoritet på gode måter. Men eksemplene finnes heldigvis, og de skal vi lære av.

Hva kjennetegner de som lykkes med å forene minoritet og majoritet?

- De har som oftest også god spredning i postkoder, alder og kjønn, og opplever høy grad av gjenkjøp. Dette i motsetning til aktører som tenker "klasse" og griper til "veldedighet". De har en tendens til å tenke at det handler om økonomi, og at det å senke billettprisen er det viktigste tiltaket. Som om gratistilbud vil føre til at minoritetene kommer strømmende? Det er selvsagt mange med minoritets bakgrunn som har mer enn god nok råd til billetten, men som ikke ville ha prioritert en kveld i konsertsalen, på teatret eller i museet, fordi innholdet ikke oppleves relevant for dem. Dette handler om å bygge relasjoner og forstå hvordan ulike grupper tenker og handler, mer enn om hvilken økonomisk klasse publikum tilhører.

Hvordan bidrar arbeidet i NPU til å gjøre kulturlivet mer mangfoldig og representativt?

- Mangfold krever kunnskap, kompetanse, språk, metodikk, faglighet, oppfølging og kompetanseutveksling. NPU bidrar til å få ulike perspektiver inn i de ulike institusjonenes faglige forståelse og narrativ om seg selv. Det er bare å se hvordan vi snakker om publikumsutvikling nå og for kun 10 år siden. Det er en enorm forskjell og publikum har økt mulighet for innspill og påvirkning over hele landet. Institusjonene har en bedre forståelse av seg selv og sin relasjon med sitt publikum og jobber aktivt med å få mer informasjon og å benytte denne. Jeg gleder meg til tallene fra feltet begynner å komme inn i det nye NPU-Monitor dashbordet som Norstat presenterte på programlanseringen 9. desember. Et potensielt skattkammer for alle publikumsnerder i feltet!