Må kultursektoren være digital for å være relevant?

Må kulturlivet bli digitalt for å henge med i samfunnsutviklingen og den kritiske samtalen? Digitaliseringen har et stor demokratisk potensiale ved at flere deltar og ytrer seg. Men hva med kvaliteten i de fysiske opplevelsene? Og hva betyr nærværet for kunsten?

Kulturinstitusjonene har et overordnet samfunnsansvar om å nå nye publikumsgrupper og være til for hele befolkningen. Store deler av befolkningen benytter en stor andel av sin tid på internett, og den offentlige samtalen foregår også der, både i offisielle og uoffisielle kanaler.

Spiller kulturinstitusjonene ut sitt eget kort i samfunnsdebatten dersom de ikke er til stede for publikum digitalt? Er en digital utvikling å utnytte og høste av potensialet til å nå flere, og andre publikumsgrupper, eller står det digitale som en motsetning til kvaliteten i kunsten? Bør kultursektoren være en motkultur mot det digitale? Bør kultursektoren hegne om og gi næring til kvaliteten i kunsten i de fysiske møtene – fordi nærværet er helt vesentlig for kvaliteten? Eller er digital kunst likeverdig den analoge? Hva vil vi med kulturinstitusjonene og kunsten i den digitale tidsalder?

Medvirkende:

Stein Olav Henrichsen, direktør Munchmuseet
Anne-Britt Gran, professor institutt for kommunikasjon og kultur, BI
Danby Choi, redaktør Subjekt
Monica Larsson, Kulturrådet, prosjektleder Kulturøkonomiprosjektet
Ingrid Handeland, Norsk publikumsutvikling

Foto: Ingvild F. Melien

Les mer om arrangementet HER