På oppdrag fra Kulturrådet og utviklingsprosjektet Kulturøkonomi har Norsk Publikumsutvikling levert en innspillsrapport som drøfter publikumsutvikling i Norge i dag, og med syv konkrete innspill.

Publikumsatlas Vestfold gir fylkeskommunen og institusjonene i Vestfold innsikt i kuturmarkedet. Vi leser markedet gjennom "culture segments"-briller: hvilke typer kulturbrukere finner vi i Vestfold? Hvilke kunst- og kulturtilbud foretrekker de og hvordan kan man øke interessen i ulike grupper?

Går det an å måle virkningene av interkulturelle møter? Interkultur Drammen har lenge ønsket måle mer enn bare besøkstall og solgte billetter, men også å kunne måle hvordan arrangementene påvirker publikum.

Med den WolfBrown-utviklede metoden «Impact Studies» er testet ut i et pilotprosjekt initiert av NPU og gjennomført av Interkultur Drammen. For dette nybrottsarbeidet er Interkultur Drammen nominert til NPU-prisen i kategorien "neste praksis". I denne sesjonen får vi vite hva de lærte. Kan de anbefale de amerikanske innvirkningsstudiene videre?

Våren 2018 ble PILOTPROSJEKT DIGITAL KULTURARENA gjennomført på oppdrag fra Bergen kommune. Rapporten ble levert 30. juni 2018 av konsulentselskapet Capgemini. 

Norsk publikumsutvikling og Opinion har på oppdrag for Dansens Hus undersøkt oppfatninger og interesse knyttet til dans og Dansens Hus blant dagens publikummere og Oslos innbyggere forøvrig.

To onlinegrupper gjennomført i Yoice, i forbindelse med UKM Ullensakers arrangement i Lokal Kulturuke (mars 2018).

Henie Onstad Kunstsenter skal knytte til seg to influencers som skal være med og engasjere unge til å besøke kunstsenteret – hovedsakelig unge som aldri eller sjeldent har vært der før. Influencerne skal produsere innhold i samarbeid med HOK, og dele dette i sine kanaler og med sitt nettverk for å nå ut til de unge.

Oslo kommune ville vite hvordan barn og unge bruker kulturtilbudene i byen. Hvem deltar på hva, hvor ofte, hva er de fornøyd med og hva savnes?  Les mer om undersøkelsenes bakgrunn og oppbygging, og last ned rapporten i bunnen av denne artikkelen. 

Hva er motivasjon og barrierer for deltakelse i kunst og kulturlivet i Norges nest største by? Hvordan ser kulturmarkedet ut i Hordaland sammenliknet med andre fylker? Hvor stort er egentlig markedet for samtidskunst versus andre mer populære kunst- og kulturtilbud? Hvor mange av de som besøker institusjonene i dag er aktive og engasjerte og hvor mange dras med? Svarene får du i en rykende fersk rapport fra NPU/Opinion.

Vi har gjennomført en segmenteringsanalyse av kulturmarkedet i Akershus på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. Og vi har kartlagt kulturvanene til unge med innvandringsbakgrunn i alderen 15-35. Les mer og last ned rapportene her. 

Telemarksforsking gjorde på oppdrag fra Kulturdepartementet en evaluering av den statlige satsningen på region- og distriktsopera i 2016. Resultatene presenteres i rapporten Operasjon operanasjon. Rapporten konkluderer med at det er store forskjeller mellom institusjonene, både i profil og kvalitet.

Denne rapporten fra februar 2014 gir deg oversikt over brukere og ikke-brukere av offentlig finansiert musikk- og scenekunst i Oslo og Akershus.

Rapporten tar for seg resultatene fra forskningsprosjektet «Analyse av visuelle arenaers kommunikasjon med publikum».

De besøkende er fornøyde, men kjennskapen til Nasjonalmuseene blant befolkningen generelt er lav. For lite synlighet, mener brukerne. 

Hva gjør de organisasjonene som faktisk klarer å tiltrekke seg grupper som i utgangspunktet tror at de ikke passer inn? 

I 2012 lanserte Agderforskning sin rapport om kunstkonsumet i storbyene i Norge. Begrepet "kulturkjerringer" preget debatten som fulgte.  

I 2012 ble den første undersøkelsen av digitalt kulturkonsum gjort av Handelshøyskolen BI. Rapporten påviste klasseskiller.

8. desember 2011 i Stavanger lanserte NPU og Perduco kultur en undersøkelse basert på fokusgruppeintervjuer med minoritetsbefolkningen. 

Alle jakter på publikum i alderen 15 - 29. Denne rapporten fra 2011 forteller deg hvordan du bør gå fram.

Behaget i kulturen er et bidrag til systematisk forståelse av kunst- og kulturpublikum. Boka stiller spørsmål ved hva publikum er, og hvordan det kan studeres. 

Hvert fjerde år presenterer Statistisk sentralbyrå sine undersøkelser av norske kulturvaner. Nye tall i 2016. 

Formålet har vært å samle inn data for befolkningen for å måle bruk og tilgang til medier og kulturtilbud. Denne typen undersøkelser ble første gang gjennomført i 1991 og har deretter blitt fulgt opp med små endringer. 

Forestillingen om den passive mottakeren av et markedsført produkt er byttet ut med ideen om kulturelt kompetente kringkastere som ønsker å bidra til opplevelsen. Velkommen til to dager med tanker, trender og verktøy for å nå et nytt publikum!

CODAs artikkelhefte fra Outreach-seminaret 8.-9. desember 2014 gir deg innblikk i publikumsutvikling for dans. 

I NPUs artikkelsamling fra 2010 reflekterer åtte fagpersoner over begrepet publikumsutvikling og seks kunstneriske ledere gir innblikk i hva begrepet betyr for dem.

Den klassiske teksten om publikumsutvikling ble skrevet av den japanske kulturforskeren Nobuko Kawashima i 2000.

Louise Ejgod Hansen ved Århus Universitet gjorde opp status i 2011.

WolfBrown er basert i San Fransisco og betjener den amerikanske kultursektoren med forskningsbasert kunnskap om publikum. "Making Sense of Audience engagement" er en klassiker innenfor faget.  

Mitt publikum er navnet på guide som NPU har laget for NTO om publikumsundersøkelser i musikk- og scenekunstfeltet.

Denne planen hjelper deg å arbeide systematisk med publikumsutvikling. 

Her finner du ut hvordan du kan målrette budskapene dine til ulike segmenter.