Kulturmonitor: for at du skal slippe å ta regningen alene

skrevet av Ingrid E. Handeland — 2020-11-04

Hva skal til for at publikum igjen velger å møte opp? Sjelden har det vært viktigere enn under COVID-19 krisen å vite hva som er viktigste drivere og hindringer for at publikum løser en billett til din institusjon. Og det er i en økonomisk krisesituasjon som COVID-19 at du skal slippe å ta regningen alene. Tegn pluss-medlemskap og bli med i NPU-kulturmonitor!

Nye nettsider øker verdien av NPU-medlemskapet

Vi lanserer nye nettsider 12. november. Nå får alle medlemmer tilgang til “din side”. Som innlogget medlem får du tilgang på alle rapporter og ressurser som ellers ikke er tilgjengelig for almenheten. (NB! NPU har ikke offentlig tilskudd til drift. Vi er eiet og finansiert av våre medlemmer).

"Dine sider" gjør det enkelt å administrere medlemskapet. Du kan oppdatere med kontaktpersoner og kompetanseprofil. Vi vil lenke ditt medlemskap til dine aktiviteter i nettverket, nominasjoner til NPU-prisen, og eventuelle priser og deltakelse i ulike prosjekter og rapporter. Du kan se hvem som er basis og pluss-medlemmer, og hvem som er kontaktpersoner på aktuelle fagområder hos andre medlemmer. På denne måten legger vi til rette for kunnskapsdeling og nettverksbygging innad i NPU.

Bli pluss-medlem og få publikumsundersøkelse til en pris alle kan ha råd til!

På årsmøtet 12. november legger styret i Norsk publikumsutvikling fram nye vedtekter som tydeliggjør NPUs rolle som analyse-nettverk. Det introduseres pluss-medlemskap som gir tilgang til et analyse-samarbeid som muliggjør byggingen av NPU Kulturminitor, 1.0-versjonen. 2.0-versonen er avhengig av statstilskudd. Mer om det lenger nede i artikkelen.

Som pluss-medlem er du med å finansiere Kulturmonitor 1.0 - en analysetjeneste skreddersydd for å nå de kulturpolitiske og forretningsmessige behovene i sektoren akkurat nå. 1.0-versjonen er medlemsfinansiert. Det legges opp til en solidarisk modell hvor de største medlemmene med flest årsverk ( og høyest omsetning) betaler mest, og de minste minst. Fylker kan bare tegne plussmedlemskap. Se prislisten HER.

Vi er avhengige av at et visst antall institusjons-medlemmer og kommunale og fylkeskommunale medlemmer oppgraderer til pluss-medlemskap for å kunne levere tjenesten. Tjenesten kan opp- og nedskaleres etter hvor mange som er med. Vi går til årsmøtet med et realistisk anslag over hvor mange som må være med for at det skal være mulig å finansiere tjenesten.


Bli med på årsmøtet 2020 torsdag 12. november 14:00-16:00 og hør hvordan vi ser for oss å bygge Kulturmonitor steg for steg. Meld deg på HER.

Målet er at du som medlem skal kunne logge deg inn i et dashbord og få oversikt over ditt publikum, hvem de er, hvor de befinner seg, hva som motiverer dem, hvilke barrierer de opplever i forbindelse med besøket, hvem som er representert, og hvem som er under-representert.

Pluss-medlemmer får tilgang til et dashbord som viser hvor ofte publikum besøker dem i et normalt år, "hvem" publikum er, hva som motiverer og demotiverer ulike segmenter, hvor risikovillige de er under ulike forhold og hvor stor betalingsviljen er for ulike typer innhold

Kulturmonitor 2.0

NPU arbeider for å inkludere alle institusjoner med offentlig tilskudd i Kulturmonitor, og for at det skal bli mulig å dele kundedata fra ulike billett- og bookingsystemer. Kulturmonitor 2.0 er ikke bare en undersøkelse, men en datainfrastruktur som skal bygges og et sektorløft hva gjelder kundedata. Byggingen av Kulturmonitor 2.0 krever robust statlig finansiering og at alle institusjonene faktisk har og deler kundedata. Vi har derfor lansert behovet for et 3-årig utviklingsprosjekt for KUD. Les mer om forslaget for KUD HER. Forbildet er Audience Finder UK som vi tester i samarbeid med 20 institusjoner i PUBDATA-piloten. Les mer om piloten HER. NPU arbeider for å finansiere Kulturmonitor 2.0. I mellomtiden lanserer vi en surveybasert Kulturmonitor 1.0 som spleiselag mellom pluss-medlemmer.

Hva skal vi med en Kulturmonitor når vi har et Kulturbarometer?

SSB Kulturbarometret spør et representativt utvalgt av befolkningen hva de har deltatt på siste år. De har gjennomført undersøkelsen hvert fjerde år siden 1994. Tids-serien utgjør tallgrunnlaget for diskusjonen om publikumsutvikling i Norge, og hvem som er representert blant publikum. Det pågår et arbeide for å videreutvikle Kulturbarometret slik at det bli mer representativt, både i forhold til hvilke sjangere som inkluderes, og hvem som svarer. Men det vil etter hva NPU erfarer fortsatt gi et overordnet bilde av kulturbruken innenfor ulike sjangere, og ikke gi noe i nærheten av den innsikten Kulturmonitor vil tilby.


Kulturbarometret spør ikke om interesser, bare om bruk, de undersøker ikke motivasjon og barrierer, de de spør ikke institusjonenes publikum basert på at de har deltatt, og har et frisk minne av deltakelsen, og kan derfor ikke undersøke effekten av besøket eller det vi kan kalle "etterlatt inntrykk".

Et NPU-medlemskap gir deg oversikt over publikum i sektoren, og beste praksis i feltet.

Vi driver ikke bare og teller - vi produserer innsikt som er relevant for publikumsutvikling

NPU har stått bak en lang rekke undersøkelser både av publikum og befolkning de siste 8 årene. Vi vet hva institusjonene og deres oppdragsgivere ønsker å vite, og hva de skal bruke innsikten til. Vi har derfor de beste forutsetninger for å utvikle metoder og skjema som vil fungere godt når målet ikke bare er å "telle" men å hente ut relevant innsikt til publikumsutvikling.

Oppdragsgiverne (stat, fylke, kommune) er normalt opptatt av økt deltakelse og sosio-demografisk representativitet: har alle innbyggerne et tilbud? Blir de offentlig finansierte kulturgodene godt fordelt?

Institusjonene er opptatt av utvikle sitt publikumsgrunnlag. Noen er opptatt av å øke antall unike brukere, andre av å forsterke relasjonen og øke frekvensen til de som besøker dem sjelden, og andre er spesifikt opptatte av å mangfoldiggjøre sitt publikum. For å nå disse målene trenger man å forstå forstå motivasjon og barrierer, hva som kan øke interessen for å delta i ulike segmenter, og hvilke barrierer som eventuelt må fjernes. Man må kunne se hvilke segmenter som går ofte og sjelden, hvem man deler med andre i samme bransje og region osv.

Vi tilbyr skjema og rapporterings-funksjoner som gjør det enkelt å bryte ned resultatene på relevante variabler som frekvens og bookinghistorikk. For å gjøre Kulturmonitor til et verktøy for å nå de sektorspesifikke målene om representativitet vil vi utvikle indikatorer for mangfold i dialog med Kulturrådet.

For å gjøre tjenesten verdifull for institusjoner som skal arbeide med publikumsutvikling vil vi utvikle skjema som i tillegg til å inneholde spørsmål om sosiodemografisk bakgrunn skal designes for å avdekke dypereliggende motivasjons-årsaker og effekter som sosial tilhørighet, intellektuell stimulering, emosjonell opplevelse og estetisk erfaring. Dette for å kunne forstå og engasjere ulike målgrupper på deres egne premisser.

Både brukere og ikke-brukere

Kulturmonitor skal gjøre det mulig å oppdage både brukere og ikke-brukere, og det er en viktig del av kravspekken at institusjonene skal kunne oppdage potensielle brukere blant ikke-brukerne. Dette er avgjørende for å nå de kulturpolitiske målene om mangfold. Derfor må vi parallelt med publikumsundersøkelsene gjøre befolkningsundersøkelser.

Vi vil utvikle noen nøkkel-indikatorer og standard-spørsmål som stilles i alle undersøkelsene, både de som går til institusjonenes publikum etter opplevelsen, og de som må gå til et representativt befolkningspanel. Skjema skal utvikles slik at det sikrer relevans både på sektornivå og på institusjonsnivå.

Bli med på årsmøtet 2020 torsdag 12. november 14:00-16:00 - der presenterer vi de nye tjenestene våre. Meld deg på HER.