How to place audiences at the centre of cultural organisations

Etter en åpen utlysning i 2015 fikk et konsortium bestående av Fondatione Fitzcarraldo, Culture Action Europe, ECCOM og Intercult i oppdrag av EU-kommisjonen å identifisere og analysere best praksis i et representativt utvalg kunst - og kulturinstitusjoner i EU. Arbeidet har pågått i hele 2016 og skal om kort tid munne ut i en rapport som vil legge grunnlaget for EUs videre satsing på publikumsutvikling. 

En prelansering av rapporten fant sted i Stockholm på Sødra Teatern i 22. februar 2017. (http://www.intercult.se/konfer...) Her deltok Ingrid E. Handeland i et av panelene som diskuterte bruksverdien av rapporten. NPU betrakter rapporten som et verdifullt hjelpemiddel i utviklingen av forståelsen, utførelsen og evalueringen av publikumsutvikling i kunst - og kultursektoren. 

Rapporten består av en innledende litteraturstudie; en lesning og sammenstilling av de viktigste verkene i publikumsutviklingslitteraturen. Dernest en evaluering av 30 mellomstore institusjoner i 17 land. Den inneholder retningslinjer for virkningsfull publikumsutvikling og anbefalinger med tanke på å bygge publikumsutvikling som fag og metode.

Et av funnene går ut på at begrepet publikumsutvikling er utydelig for mange. De fleste assosierer det med markedsføring og kommunikasjon. Dette i kontrast til konsortiumets begrep om publikumsutvikling, som et overordnet policy og ledelses-prinsipp.  Publikumsutvikling er i følge konsortiumet en systemisk utfordring som involverer alle i feltet, både politiske premissleverandører og ledere i kunst og kulturfeltet.

Rapporten konsentrerer seg om 30 institusjoner som har gjennomgått en utvikling i retning av å sette publikum i sentrum for virksomheten. Etter gjennomgangen av disse beskrives den faglige og policy-messige konteksten disse aktørene beveger seg innenfor, samt andre typer organisasjoner som virker i feltet. Det nevnes tre kategorier aktører som har betydning i feltet:

1) Store innflytelsesrike nasjonale institusjoner som fungerer som trendsettere ( fx Rijksmuseum og Det spanske nasjonalorkestret). 

2) Europeiske prosjekter og plattformer (som fx ADESTE)

3) Ressurssentre i ulike land. Her under The Audience Agency UK), RePublik (Sverige), Cultuurnet Vlaanderen (BE), og Norsk publikumsutvikling

Om ressurssentrenes betydning heter det i rapporten at 

(they) emerged in the fertile space between practice and policy, commercial need and ambition to make positive social impact. Over time - and driven by sector need - they have all developed some way to enable audience-focused collaboration; providing real audience insight, they have played a highly applied research function, useable by practitioners. They also act a influencer for policy to be more audience aware/engagement orientated, and enabled cross fertilisation of effective practice and ideas - often through training/guidelines/case studies. 

One of the most interesting aspects of these kind of resource centres that should be investigated further is how they are able to contribute at local level and to raise the bar of best practice, helping organisations to be strategic about their audiences .

As resource centres, they speak the language of both the cultural sector and the “real world”. Small and medium sized organisations can hardly find the resources – both human and economic - to continuously work with audience initiatives, apart from the traditional marketing strategies. The lack of staff, time and balanced priorities leaves cultural institutions and organisations unequipped to manage a fulltime, on-going engagement with audiences, new or old. Another important argument for these "Audience Development Centres" is that the knowledge - database, experience, networks, media contacts - remains in the organisation and can develop further for each new effort made, instead of disappearing with temporary (project) staff. The next challenge for a progressive development of both theory and practice is probably how to make this knowledge base available to other cultural institutions, and shared both at local and international level. Overcoming knowledge and practices fragmentation should be a priority for shaping the next policy towards European cultural development. For this reason we have added - as one of our Recommendations (namely The Guide/part 2) that each city or region could invest in a centre of this kind to empower and encourage underfinanced cultural structures. 

I påvente av den endelige versjonen av rapporten kan du browse nettsidene til konsortiumet for å holde deg oppdatert på hva som skjer: http://engageaudiences.eu/.

 

Rapporter

sortert etter dato tittel