— Mange er redde for å satse på mangfold fordi de tror det ikke vil gi kunstnerisk eller kommersiell avkastning

skrevet av Subjekt — 2019-03-27

Det treårige Kulturrådet-prosjektet «Inkluderende kulturliv i Norden» er ved veis ende. Silje Eikemo Sande kommer til NPU-konferansen 2019 i prosjektets aller siste fase for å gi oss en smuglesning av funnene. Enda før det, har vi tatt en prat med prosjektlederen for å gi deg en smakebit på smuglesningen. Om vi gleder oss.

Dessverre. Mangfold, inkludering og integrering er ikke en løst sak helt enda. Ikke i kulturlivet heller. Såpass kan vi røpe allerede, men at Kulturrådets treårige satsing på området har kommet så langt i prosessen at de kan peke ut og identifisere noen helt konkrete løsningsforslag for kultursektoren, er det ingen tvil om.

Det sier Frida Rusnak. Hun er kommunikasjonsrådgiver i Kulturrådet, og mener de kan vise til funn som vil gi institusjonene grunnlag for å implementere metoder og verktøy som vil gjøre kulturlivet mer inkluderende på lengre sikt.

Prosjektet har fått navnet «Inkluderende kulturliv i Norden 2017-2019» og har satt fokus på kulturlivets rolle i integrering, og de utfordringer det har mot å skape et inkluderende Norden.

Silje Eikemo Sande, som er prosjektleder for Kulturrådets satsing, en satsing som for så vidt har vært en av Norges hovedsatsinger i forbindelse med formannskapet vi har i Nordisk ministerråd, kan bekrefte dette.

— Hvorfor er dette viktig for dere?

— Migrasjon er et av vår tids største temaer. Kulturlivet må reflektere over hvordan vi i Norge skal gå inn i disse dialogene. Når det gjelder inkludering, er det også viktig å se på potensialet for innovasjon og kunstneriske uttrykk i hele befolkningen, og det vil være manglende perspektiver dersom vi ikke klarer å løfte mangfoldet inn i det offentlig finansierte kulturlivet, sier hun.

Makt, kompetanse, programmering og representasjon

I løpet av prosjektperioden har aktører fra alle de fem nordiske landene delt kunnskap og erfaringer, initiert prosjekter og utviklet kunnskap om kultur og inkludering. Eller med Kulturrådets ord: Sett nærmere på utfordringer og løsninger for integrering og inkludering av flyktninger og nye nordboere i det profesjonelle og frivillige kulturlivet.

— Vi har tilegnet oss kunnskap, og utviklet nye metoder for å bli mer inkluderende. Vi har også stilt de kritiske spørsmålene som gjør seg gjeldene i arbeidet med å gjøre institusjoner mer inkluderende. Det har handlet om makt, perspektiver, kompetanse i organisasjonene, om programmering og ikke minst om representasjon, sier hun.

I november kommer hun til NPU-konferansen, bare en måned før prosjektet avsluttes, for å gi oss en smuglesning av funnene og læringen fra prosjektet. På bestilling fra NPU, vil hun fokusere særlig på lokalsamfunnsdimensjonen i prosjektet.

— Dette har vært et eget og adskilt satsingsområde i prosjektet, og under NPU-konferansen skal vi fokusere særlig på inkludering gjennom kulturinstitusjonene i lokalsamfunnet.

Vi ber om en smakebit.

— Denne delen har sett på to dimensjoner, sier Eikemo Sande, og fortsetter:

— Det ene er det profesjonelle og offentlig finansierte institusjonsfeltet, og dens rolle i de lokalsamfunnene de virker i. Herunder har vi for eksempel etablert et nettverk for museer, hvor Nasjonalmuseet er en deltaker, for å utforske perspektiver omkring institusjonens rolle og mulighet for lokal forankring gjennom kunst- og kulturprosjekter. 

— Den andre delen er hvordan kulturprosjekter virker i lokalsamfunnene, og hvilke parametre som må være til stede for å lykkes med å skape inkluderende arenaer rundt kulturdeltakelse eller kulturskapning og formidling lokalt. 

Samarbeider med lokalsamfunnet på lokalsamfunnets premisser

Presentasjonen under NPU-konferansen vil også trekke frem fellestrekkene for de inkluderingstiltakene som har fungert, i henhold til undersøkelsene som er blitt gjort under det treårige prosjektet.

Det er noen tydelige fellestrekk, ifølge Eikemo Sande:

— Først og fremst utvikler de kulturdeltakelse gjennom prosjekter i samarbeid med lokale krefter, og på de lokales premisser.

Det gjelder i hele Norden, presiserer hun, og fortsetter:

— Prosjektene er ofte undersøkende og har ikke bestemte uttrykksformer eller produkter de skal plassere i lokalsamfunnet. De jobber også på tvers av både sektor og uttrykksformer, fra utdanning og arbeidsliv til idrett og kultur på den ene siden, og fra teater og dans til visuell kunst på den andre.

Videre tilbyr de vellykkede tiltakene profesjonelle rammer, som scener, utstyr og veiledning.

— Ikke minst har de langsiktige intensjoner.

Satsing på mangfold bør være lederforankret

— I henhold til institusjonene, er det noen andre interessante funn, sier Eikemo Sande.

— Som hva da?

— Blant annet at satsing på mangfold bør være lederforankret. Prosjektbasert satsing i ytterkantene av institusjonene er ofte ikke gode nok til å kunne løfte inn den kunnskapen og strategiske tenkningen som institusjonene trenger for å skape mangfold i alle ledd, sier hun, og fortsetter:

— Mangfold bør finne sted i rekruttering, i programmering og i representasjon. At institusjonsledere viser en vilje og dedikasjon, viser seg å forplante seg i flere ledd i institusjonen.

Hun mener at lederforankret mangfoldssatsing har flere positive synergieffekter:

— Det skaper også en vilje til å ta en risiko, og risikovillighet har vært et avgjørende funn i prosjektet. Mange institusjoner synes det er vanskelig å satse innenfor mangfold fordi de er redd det ikke skal gi verken kunstnerisk eller kommersiell avkastning.

Men dette stemmer ikke, sier Eikemo Sande:

— Noen av den senere tids mangfoldssatsinger viser at dette ikke stemmer. Å formidle dette vil være viktig i avslutningen av prosjektet, sier hun.

— I prosjektbeskrivelsen står det at det skal gi kulturinstitusjoner kunnskap, verktøy og metoder i arbeidet med å inkludere nye grupper. Har dere lykkes med dette?

— Vi har satt i gang noen veldig gode læringsprosesser, og jobber for at de metodene vi har utviklet i løpet av prosjektet kan brukes videre i de institusjonene som har deltatt, men også i resten av kulturlivet i de Nordiske landene, sier Frida Rusnak.

— Ja, vi har allerede seks nettverk som jobber med dette. Resultatene av dette arbeidet er ved å hentes inn, struktureres og formidles, legger Silje Eikemo Sande til.

Vi fikk flere gode svar. Vi velger å spare dem til NPU-konferansen. Om vi gleder oss!