NPU-prisene 2018: De tolv nominerte

by NPU — 2018-09-29

Hvem er best på publikumsutvikling? Og hva gjør de som lykkes? Dette er de tolv nominerte. Vinnerne prises ved årets NPU-konferanse i Hamar kulturhus 14. november.

NPU-prisen ble for første gang utdelt i 2014. Målet var å forstå hvilke publikumsutviklings-tiltak, -verktøy og -praksiser som har fungert ute i feltet, for å dele erfaringen med resten av bransjen. 

Siden har antallet nominerte økt hvert år.

I år har nominasjonsrunden pågått gjennom skjemautfylling som har vært formidlet via ulike bransjenettverk i og utenfor NPU-medlemskapet. 39 kulturinstitusjoner og -aktører har blitt kartlagt — og 12 gjenstår som verdige nominerte å løfte fram.

Utvalget er basert på tips, råd og NPUs oversikt over feltet. Vi har ment å dekke ulike bransjer og geografiske områder — og ulike typer institusjoner, med ulike typer formål og praksiser. Dermed kan noen også ha blitt oversett, men vi hører gjerne fra dere til neste år.

De tolv kandidatene til NPU-prisen 2018 introduseres under i tilfeldig rekkefølge, og dernest i hvilke priskategorier de er nominert i. De fire kategoriene er:

Beste praksis

1. Øker mest
Kan vise til betydelig økning i tilstrømming som ikke skyldes tilfeldigheter.

2. Formidler best
Kan vise til betydelig innsats på formidling av sin kunstform/kulturtilbud relativt til eget samfunnsoppdrag, kapasitet og ressurser.

3. Inkluderer flest
Kan vise til betydelig innsats for å øke det sosio-demografiske mangfoldet i publikum relativt til eget eksisterende publikum, samfunnsoppdrag, kapasitet og ressurser.

Neste praksis
Kan vise til spennende, innovativt, lovende, ambisiøst, nytenkende tiltak for å nå et eller flere av målene over.

Club Nights

FOTO: Bergen Kunsthall.

1. Bergen Kunsthall (BKH)

Kategori: Formidler best

NPU Innstilling:

  • BKH arbeider samvittighetsfullt med å gjøre samtidskunst kjent for flere og andre enn kunstnere, kunst-studenter og kunstinteresserte medlemmer. De har siden re-brandingen i 2001 hatt en formidabel og solid økning i besøket. I forbindelse med ombygging og stenging i 2012 har falt besøket dramatisk, men BKH har sakte men sikkert utviklet nytt publikum gjennom ulike aktiviteter ved siden av kjernevirksomheten; utstillingene.
  • BKH har vært et aktivt og engasjert medlem av NPU siden starten og publikumsarbeidet er bredt og dypt forankret i organisasjonen. De arbeider kunst-basert og publikumsfokusert.
  • Publikumsutvikling forstås og praktiseres som mer enn markedsføring og kommunikasjon. Det er en integrert del av virksomheten. 
  • Formidlingsarbeidet til BKH omfatter mer enn verkintroduksjoner, kunsthistoriske introforedrag og sed-vanlige formidlingsaktiviteter for barnefamilier.  Gjennom etablering og strategisk programmering av av utestedet Landmark når BKH et ungt voksent publikum som et kulturelt interessert uten å være innviet i samtidskunsten. For spesielt kunstinteresserte har de etablert en foredrag-serie som strømmes av et internasjonalt kunstinteressert publikum.
  • BKH nomineres for sitt arbeid med hele viften av formidlingsaktiviteter, herunder den innovative satsingen på utvikling av ungt publikum utenfor kunstverden gjennom "Unge kunstkjennere". 
  • Unge kunstkjennere er et prosjekt støttet av Hordaland fylkeskommune, som har som formål å gi ungdom med og uten kjennskap til samtidskunst en stemme. Det er et mål at de unge skal kommunisere om kunst til andre unge uten de profesjonelle formidlernes språklige filter.  






2. Bergen Nasjonale Opera

Kategori: Øker mest/Formidler best/Inkluderer flest

NPU Innstilling:  

  • BNO er blant de av NTO- institusjonene som øker mest i 2017  (30%) i forhold til snittbesøk siste 4 år. De arbeider systematisk med å øke gjenkjøpsgraden samtidig som de arbeider med å senke terskler og skape engasjement i grupper som ikke har opera-interesse i utgangspunktet.
  • BNOs kunstneriske og administrative ledelse har et reflektert og oppdatert syn forståelse av publikumsutvikling. De praktiserer både education og taste-cultivation for å fordype relasjonen til eksisterende brukere, og outreach for å oppnå sosial og kulturell inkludering. 
  • BNO kan dokumentere høy grad av førstegangs-besøkende.
  • BNO gjør publikumsundersøkelser regelmessig og arbeider innsiktsbasert.
  • BNO har en positiv utvikling i egeninntekter. BNOs erfaringer på dette området er verd å dele i et felt som settes under stadig større press for å øke egenfinansieringsgraden. Ref Prosjekt kulturøkonomi i regi av Kulturrådet.


Fullt Orkester Med Paraplyer Paa Skoltegrunnskaien Foto Oddleiv Apneseth

Foto: Oddleiv Apneseth

3. Bergen Filharmoniske Orkester (BFO)

Kategori: Øker mest/Formidler best

NPU Innstilling

  • BFO er blant de av NTO- institusjonene som øker mest i 2017 (31 %) i forhold til snittbesøk siste 4 år. De arbeider systematisk med å styrke relasjonen til abonnentene (kjernepublikummet) samtidig som de driver formidlingsaktiviteter til et stort spekter av grupper, både analogt og digitalt, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
  • BFO kan som et av verdens eldste orkestre føre sin historie helt tilbake til 1765. Edvard Grieg var nær knyttet til orkesteret, og var i årene 1880-82 orkesterets kunstneriske leder. Orkesteret teller 101 musikere og kunne i 2015 feire sitt 250-årsjubileum. I den forbindelse etablerte de et fremtidsrettet strømmetjeneste som åpner helt nye muligheter for markedsføring av orkestret og digital outreach.
  • Besøksutviklingen i Digitalt konserthus er markant. BFO har det største digitale arkivet av konserter online på sine nettsider. 
  • BFO har gjennom samarbeid med ulike lokale sponsorer utviklet et solid og omfattende formidlingsprogram rettet mot ulike grupper i samfunnet. 
  • BFO har en svært positiv utvikling i egeninntekter. Dette er interessant i en tid hvor det kulturpolitisk legges stadig større vekt på egenfinansieringsgrad. Ref Prosjekt kulturøkonomi i regi av Kulturrådet. 


4. Den Norske Opera og Ballett

Kategori: Øker mest / Formidler best/ Inkluderer flest

NPU Innstilling

  • Det er 10 år siden DNOB flyttet inn i det nye operahuset i Bjørvika. Etter 4 år hadde de økt det billetterte besøket med 100% fra 150.000 til 300.000. Siden har de klart å opprettholde det høye nivået. I tillegg når de 70.000 årlig gjennom ulike formidlingstilbud.  
  • I samme tiårs-periode påviser SSB Kulturbarometret en signifikant økning av interesse og bruk av opera og ballett i befolkningen. Dette tolkes som en effekt av nytt operahus i Bjørvika av kulturforskerne Mangset og Hylland i boka «Kulturpolitikk» fra 2017.
  • Den stabile økningen skyldes etter NPUs oppfatning en klar og tydelig forståelse av samfunnsoppdraget som «demokratisering av (opera)kunsten», god strategisk ledelse, høy kunstnerisk kvalitet, mangfoldig programmering, langsiktig og målrettet formidling, samt høy faglig standard i markeds- og kommunikasjonsarbeidet. Etterlatt inntrykk: en solid aktør som har mye kunnskap å dele med resten av feltet, og som gjerne gjør det.
  • Det er 3. gang DNOB vurderes for NPU-prisen. Første gang var i 2015, for satsingen Ung i Operaen. 2. gang i 2016 for hele viften av formidlingsaktiviteter. I år nomineres de i utgangspunktet i kategorien «øker mest», sekundært i kategoriene formidler best og inkluderer flest. I år nomineres de ikke for en enkelt satsing, men for hele sin virksomhet i de 10 årene de har hatt dørene åpne 362 dager i året (!) i Bjørvika.  


5. Operaen i Østfold

Kategori: Øker mest / Inkluderer flest

NPU innstilling:

Opera Østfold er en distriktsopera som lykkes kunstnerisk, kommersielt og med publikumsutvikling. Et godt eksempel på vellykket demokratisering av operakunst i distriktsnorge.

Opera Østfold senker tersklene for å oppleve opera på samme måte som Peer Gynt Stevnet på Gålå senker tersklene for å oppleve moderne scenekunst, gjennom at et utrent publikum kan få oppleve kvalitets-opera i spektakulære omgivelser.

I rapporten Operasjon Operanorge fra 2016, på oppdrag fra Kulturdepartementet, slår  Telemarksforskning fast at Opera Østfold er den av region- og distriktsoperaene som i størst grad har greid å få til en høy profesjonaliseringsgrad og samtidig skape engasjement og forankring lokalt og regionalt gjennom blant annet systematisk involvering av frivillige

Opera Østfold er Norges største utendørs opera, med 2800 seter, og setter opp forestillinger 2. hvert år for +/- 10000 besøkende. I fjor oppnådde de 94% belegg. De spiller foreløpig kun 2 helger hver sommer, men planlegger å utvide virksomheten til en ukes operafestival fom 2021. De ønsker å utvikle seg som destinasjon og innlemme flere typer opplevelser og arrangementer.

Opera Østfold utvikler operainteresse i regionen gjennom en rekke formidlingstiltak utover selve opera-oppsetningen, rettet mot skoler og bedrifter. 



6. NOSO Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

Kategori: Øker mest/Formidler best/Neste praksis

NPU innstilling:

NOSO øker taktfast med 20% per år siden 2013 på sine faste spillesteder i  Nord-Norge. I følge NTOs statistikk – øker NOSO mest blant orkestrene i 2017 – med 79% i forhold til snittet siste fire år.

NOSO er en strategisk sterk organisasjon som arbeider strategisk med merkevarebygging for å posisjonere seg i et internasjonalt kunstmusikk-marked med høye standarder og et krevende publikum, samtidig som de satser på formidlingskonsepter som bygger interesse, engasjement og oppslutning om kunstmusikk og opera i et utrent hjemmemarked.

NOSO er en pådriver for å løfte kultur og næringsvirksomhet i Nordområdene og etablerer i 2018 Arctic Chamber Music Festival på Svalbard sammen med konsulent- og produksjonsselskapet Arctic Vibe, og reiselivsaktøren Svalbard Adventure Group. Nominasjonen i kategorien neste praksis begrunnes gjennom dette innovative initiativet sett i forhold til bransjestandard. 

NOSO satser i 2017 på formidling av kunstmusikk til barn og unge gjennom ansettelse av produsent for barn/unge og når målet om at ¼ av produksjonene er rettet mot barn og unge – delvis formidlet av DKS.

NOSO har i 2017 satset på digital formidling og markedsføring og har gjennom videobasert kommunikasjon og strømming oppnådd nytt digitalt publikum. 

7. Munchmuseet

Kategori: Øker mest / Formidler best /Inkluderer flest/Neste praksis

Fra 1994-2005 hadde Munchmuseet fallende besøkstall. Bunn-nivået i 2005 var på 58.000 besøkende. I perioden 2010-2018 øker de med 63% fra 125.000 til 204.000 besøkende. Skal øke til 500.000 besøkende årlig i nytt bygg fra og med 2020 gjennom å øke aktivitetsnivået fra 9 utstillinger/kunstprosjekter og 60 årlige arrangementer fordelt på 2 arenaer i 2018 til 15/16 utstillinger/kunstprosjekter og 250 arrangementer fordelt på 6-7 arenaer i 2021.

Munchmuseet er i seg selv en formidlingsplattform for Munchs kunst. Utstillings- og formidlingsformatene henvender seg til følgende strategiske målgrupper: Kulturinteresserte kvinner i Oslo/Akershus, Unge voksne, Barn, Minoriteter, Tilreisende/turister. Konseptuell/kommersiell målgruppe er kvinner 25-44 i Oslo med høy utdanning. De går nå inn i en periode hvor det satses på utvikling av digitale formidingskonsepter.

I juni 2020 åpner det nye Munchmuseet i Bjørvika. Det blir et av verdens største museer tilegnet én kunstner med 11 utstillingssaler fordelt over syv etasjer. Da Munchmuseet ble vurdert for NPU-prisen i 2016 var det for økt og endret publikumssammensetning som direkte følge av det strategiske arbeidet med å reposisjonere Munchmuseet fra 2010. I april 2018 foreligger ny 3-års-strategi som formulerer mål forbi åpningen av det nye bygget. Strategien tar utgangspunkt i store samfunnsmessige endringer som digitalisering og kunstig intelligens, multikulturalisme, økende økonomisk ulikhet, sosial uro, klima og miljøendringer, strammere kulturbudsjetter og økende krav til egenfinansiering. Den baserer seg på framskrivinger av befolkningsutvikling og turisme, og ser Munchmuseet forhold til det nye Nasjonalmuseet, og Deichmanns nye hovedbibliotek i Bjørvika – som begge åpner i 2020 - samt Operaen, som åpnet i 2008 men som stadig har massiv tiltrekningskraft.



8. Peer Gynt Stemnet

Kategori: Øker mest/Formidler best/Inkluderer flest/Neste praksis

Peer Gynt-stemnet er en ti dager lang kulturfestival i starten av august hvert år, i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Stevnet omfatter blant annet Peer Gynt-forestillingen ved Gålåvatnet.

PGS senker tersklene for å oppleve høy kvalitets scenekunst. Publikumsundersøkelser viser at terskelen for å besøke PGS er lavere for nye grupper enn ved scenekunstinstitusjonene i byene.

PGS gjør publikumsundersøkelser regelmessig for å utvikle kunstneriske konsepter, opplevelseskonsepter, arrangementer, serveringstilbud osv. Tallene for 2018 viser oppsiktsvekkende mange førstegangsbesøkende (40%) og en større andel menn (32%) blant billettkjøperne sammenliknet med andre teatre NPU kjenner.

Valg av regikonsepter, skiftende kunstnerisk stab og medvirkende plasserer Peer Gynt-forestillingen på kunstnerisk nivå med de mest anerkjente scenekunstinstitusjonene i storbyene. Disse møter lokale amatører som løftes inn i høy-kvalitets produksjoner og PGS bidrar på den måten til talentutvikling.

PGS forener kunstneriske og kommersielle krefter uten at det oppstår store konflikter mellom «børs og katedral». De har etablert en kultur for at det tas publikums-strategiske hensyn i valget mellom ellers like gode kunstneriske alternativ.

PGS lanserer i 2019 det digitale Peer Gynt Spillet i samarbeid med Sparebankstilftelsen, Sparebank 1, Aschehough (distributør) og Hamar Gaming Collective/Sarepta. Målsettingen er å reintrodusere Peer Gynt i undervisningen på ungdomskole- og videregående trinn over hele landet. De har tatt i bruk utradisjonelle metoder i finansieringen av spillet; 10% av et totalt budsjett på 5,4 millioner er samlet inn gjennom crowdfunding. Det gjøres følgeforskning. Magnus Sandberg, phd-kandidat ved NTNU skriver doktorgrad om hvordan spillutviklingen bidrar til at klassikeren kommer inn i skolen igjen.

PGS er i gang med å utvikle et AR-prosjekt med EU midler som skal gjenskape Ibsens reise gjennom Gudbrandsdalen i 1862 på smart-telefonen. Det vil fungere på lignende måte som Pokemon.

PGS gjør opptak av alle sine forestillinger og i ferd med å forhandle avtaler med kunstnerisk team for å sikre rettighetene til digital transmisjon. Visjonen er at forestillingene skal kunne sendes live i teatersaler i Tyskland og USA.

PGS har et samarbeid med innovasjon Norge og Music Norway om «Peer Gynt project» for å markedsføre Norge som kulturdestinasjon gjennom en kombo av Peer Gynt/Grieg og unge norske musikere i utlandet.



9. Interkultur Drammen

Kategori: Inkluderer flest/Neste praksis

Interkultur er nominert i Kategoriene «Inkluderer flest» og «Neste praksis» for sitt pioner-arbeide med teste ut Wollf Browns Intrinsic Impacts studies i Norge. 

Det er mange som kuraterer interkulturelle møter, men få som går systematisk til verks for å måle den interkulturelle effekten av disse møtene. Interkultur Drammen kjenner sitt publikum: 

  • De vet HVEM som deltar på HVILKE arrangementer
  • De vet HVA deltakerne får ut av opplevelsen

Interkultur Drammen fremstår som en målbevisst aktør med en tydelig forståelse av sitt samfunnsoppdrag

Interkultur Drammen programmerer ikke bare for men med målgruppene. 

Les mer om Impact-studiene på Interkulturs nettside. 

10. Riksteatret

Beste praksis: Øker mest/Formidler best 

NPU Innstilling

Riksteatret er det teatret som øker mest i 2017 i forhold til eget snitt siste 4 år i følge NTOs statistikk. 155122 billetter ble solgt i 2017 mot 116096 i snitt siste fire år – noe som representerer en økning på nærmere 34%.

På bakgrunn av kartleggingssamtaler med Riksteatrets ledelse og samtaler med arrangører synes det å være en klar sammenheng mellom økningen i besøkstallene og tre faktorer: organisering/ledelse, programmering og arrangørutvikling.

Under ledelse av Tom Remlov fra 2015 har Riksteatret utviklet en effektivt bemannet og moderne organisasjon med flat struktur: alle avdelinger har like stor gjennomslagskraft.

Remlov programmerer ikke for en konseptuell målgruppe (ref Munch) men ut fra en programmeringsnøkkel: «Historier som forener oss som et helt land». Produksjons-beslutning tas i dialog med alle avdelinger.

Kommunikasjonsarbeidet bygges ut fra teatersjefens visjon for forestillingen. Alle produksjoner følges av et kort visjonsnotat som sier hva som skal fortelles til hvem og hvorfor. Med utgangspunkt i visjonen for den enkelte produksjon utarbeides det salgs- og formidlingspakker som alle arrangører får tilgang til og bistand til å ta i bruk.

Satsingen på arrangørutvikling ( formidling til og tett oppfølging av alle spillesteder i hele landet) involverer alle i organisasjonen. Teatersjef har etablert tett dialog med ledelsen i Norske Kulturhus (tidligere Kulturhusnettverket) og de 6 medarbeiderne  i markedsavdelingen deler landet mellom seg i 6 regioner. Produksjonenes produsenter og inspisienter er like publikumsfokuserte og arrangørvennlig innstilt som resten av staben. Her jobbes det i lag for å spre scenekunst av høy kvalitet og med bred appell til hele landet.



11. Bergen kommune i samarbeid med Feststpillene i Bergen

Kategori: Neste praksis

I tråd med Digital agenda for Norge vedtatt i stortinget i april 2016, satser Bergen kommune stort på digitalisering av kommunens tjenester til befolkningen. På kulturområdet satses det på digital formidling av kulturaktørenes tilbud til byens befolkning og tilreisende. Et scenario kan være en plattform som samler og sprer redaksjonelt stoff, kritikk, debatt og opptak av forestillinger og konserter som kan strømmes til kinoer, sykehjem, skoler, barnehager, og som kunst i offentlige rom. 

Våren 2018 arrangerte Bergen kommune i samarbeid med FiB en digital mønstring - Bergen nå – som hadde som mål å sette digital formidling på agendaen, og å få opp og fram nye digitale formidlingskonsepter. 

Det er ikke selve mønstringen Bergen Nå 2018 som er nominert til NPU-prisen 2018, men visjonen om en fremtidig digital kulturarena i Bergen – med mulighet for Nasjonal implementering. Hvilke tekniske løsninger som skal velges og hvilke infrastrukturelle investeringer som må gjøres er ikke avklart. 

Visjonen er forankret i Bergen kommunes kunstplan og Amatørkulturplanen 2018-2027 og utkrystalliserer seg i rapporten PILOTPROSJEKT DIGITAL KULTURARENA, utarbeidet på oppdrag fra Bergen kommune og levert 30. juni 2018 av konsulentselskapet Capgemini.

12. USUS-klyngen 

Kategori: Neste praksis

USUS-Klyngen innstilles i kategorien Neste praksis

Prosjekt: USUS Arts Access

Prosjekteier: USUS

Initiativtaker/Primus motor: SKMU, Sørlandets kunstmuseum

hvordan kan kulturvirksomheter i en region bli mer synlig og tilgjengelig på digitale flater?

USUS er en Næringsklynge for bedrifter i reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet og i Telemark. Over 100 bedrifter er med i Usus-«familien» i dag. De store Kristiansand dyrepark og Color Line jobber side om side med festivaler som Canal Street og kulturbedrifter som Utsikten Kunstsenter. Usus har dedikert fokus på gjenkjøp og verdien av eksisterende kunder. Prosjektet USUS Arts Access har som mål å få til en betydelig digital opptrapping i regionens kunst og kulturinstitusjoner.

FORMÅL PÅ KORT SIKT: få opp bevisstheten om internasjonal state of the art, og hvor den enkelte kulturvirksomhet står ifht dette. Definere opp noen konkrete prosjekt som kan piloteres, og testes effekten av.  

FORMÅL PÅ LANG SIKT: redusere gapet mellom internasjonal state of the art, og den enkelte virksomhet. Utvikle sterke digitale lederskap i kunst- og kulturvirksomheter, som gjør at man er i stand til å vurdere og ta i bruk teknologiske løsninger.