Foto: Mads Frederik Christensen

Årets NPU-konferanse blir den viktigste noensinne

skrevet av Danby Choi — 2018-09-26

I en tid for demokratisk resesjon vil kulturinstitusjonene bli enda viktigere. Og med digitaliseringens andre bølge rett rundt hjørnet, bør kunst- og kulturaktørene vite hvordan de skal møte den. Dette er årets tema.

– I perioden 2008–2016 gikk andelen av verdens befolkning som lever i et velfungerende demokrati ned fra 14,4 til 4,5 prosent. Verdens siste supermakt, USA, har i perioden gått fra å være et velfungerende til å bli et svekket demokrati. I stormaktene Kina og Russland forsterkes ikke-demokratiske tendenser av statsledere som utvider sine fullmakter.

Det sier et av hodene bak analyseselskapet InFuture, Camilla Tepfers, som vil presentere funnene nærmere, og dets betydning for kulturfeltet i Norge, ved årets NPU-konferanse.

Camilla Tepfers Portrett2

Camilla Tepfers fra InFuture vil presentere viktige funn fra fremtidsstudien «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv» ved NPU-konferansen 2018.

Tidligere i år leverte hun nemlig fremtidsstudien «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv», på oppdrag fra Regjeringen og Kulturdepartementet. 

Formålet har vært å kartlegge trender innen kulturområdet i et brukerperspektiv, og basert på disse gi innspill til Kulturdepartementets arbeid med kulturmeldingen.

– I Norge ser vi en nedgang i det politiske engasjementet, både i antall som stemmer og antall som er medlem av et politisk parti. Det er en nedgang i andelen som har gjort frivillig innsats for påvirke en sak, og i andelene som har skrevet avis- eller nettinnlegg for å påvirke. Nedgangen er særlig sterk blant de unge, har Tepfers tidligere sagt til Abelia Open.

Demokratisk resesjon er altså noe som påvirker oss hjemme i Norge også. Og med demokratisk tilbakegang, vil kulturinstitusjonene bli enda viktigere, slår Tepfers fast.

– Hvorfor det?

– Det vil analysen vår peke på, og dette skal jeg presentere ved NPU-konferansen. Men noe av det handler selvfølgelig om at kulturinstitusjonene er møteplasser for folk, hvor man får utveklset tanker og idéer med hverandre. Blant annet.

Tepfers har jobbet med fremtidsanalyser, digitalisering og innovasjon de siste 20 årene. 13 av dem har hun sittet i styret for Forskningsrådet, og som medlem av Regjeringens ekspertutvalg for etter- og videreutdanning. Hun har gitt ut en rekke bøker, som «Konsumentkrigen» (2001) og den første norske boka om e-handel i 1997. I 2001 etablerte hun også innovasjonssatsingen i DNB, hvor hun i en årrekke etterpå var sentral i arbeidet med den digitale transformasjonen i konsernet.

Derfor er det naturlig for oss å invitere henne til årets konferanse, med demokrati og digitalisering som overordnet tematikk.

Kr Kristin Danielsen 20160629025105228

Kulturrådet-direktør Kristin Danielsen vil lansere det nye treårige utviklingsprosjektet «Kulturøkonomi» ved NPU-konferansen 2018. (Foto: Ilja Hendel/Kulturrådet.)

Fra demokratiseringsprosjekt til økonomisk prosjekt

Under tematittelen «Publikumsutvikling 2.0: Demokrati og digitalisering» signaliserer vi en dreining i kulturfeltet. Vi vil fange og formidle de viktige utviklingstrekkene, fra kulturpolitiske signaler til nyskapende praksiser, og et av dem, er publikumsutviklingsfagets premiss.

I utgangspunktet handlet publikumsutvikling nemlig om å gjøre den offentlig finansierte kunsten og kulturen mer inkluderende og relevant for et større mangfold av brukere, gjennom et sett med teknikker og tiltak som må til for å treffe et både større, men kanskje viktigst, bredere, publikum.

Hva dreier det seg om i dag? Har målet om økt grad av egenfinansiering gjennom billettinntekter og sponsorinntekter erstattet tidligere idealer om mangfold og demokratisering av kulturen, eller eksisterer de ulike målene side om side?

Økt grad av egeninntjening er et voksende krav fra både samfunn og myndigheter. Som et resultat av dette, lanserer Kulturrådet nå sitt treårige utviklingsprosjekt «Kulturøkonomi» ved NPU-konferansen 2018.

– Det henvender seg til både det frie kunstfeltet, mindre bedrifter og etablerte kunst- og kulturinstitusjoner, og har som mål å styrke verdikjedene i kulturøkonomien, skriver Kulturrådet.

Videre skal det bidra til at kunst- og kulturuttrykkene når et større marked og et bredere publikum.

Tom Remlov  Foto Erik Berg

Tom Remlov er sjef ved Riksteatret. De reiser Norge rundt, med scenekunst på døra til folk. Hva har denne typen demokratisering av kultur å si for Norges befolkning? Remlov vil snakke mer om dette ved åpningsseansen ved NPU-konferansen 2018. (Foto: Erik Berg.)

Kunsten å demokratisere

Scenekunst til folket, og bokstavelig talt: I Norge har vi et reisende scenekunstprogram som banker på døra hos folk over det langstrakte land, i det minste hos de lokale kulturhusene fra Finnmark til Kristiansand.

Riksteatret er et slikt resultat og produkt av kulturpolitikkens (tidligere?) mål om å demokratisere scenekunsten. Dets helt spesielle oppdrag er vitalt: Å sørge for at scenekunst av fremste kvalitet blir tilgjengelig overalt her i landet. 

Det betyr at Riksteatret må komme med forestillinger som oppleves like engasjerende, underholdende og relevante – uansett hvor turnéruta går – ja, som kan forene et publikum over hele Norge.

– Vi møter alltid publikum på bortebane, og på visningsarenaer hvor vi har liten kontroll over øvrig program, organisasjon, teknikk og markedsføring, sier Remlov.

Men hvordan utvikler man et scenekunstprogram som ikke bare er relevant for hele landet, men som også forener oss som folk over det langstrakte land, og på Riksteatrets initiativ? Har denne formen for aktiv demokratisering av scenekunst fungert?

Hylland2

Ole Marius Hylland er seniorforsker ved Telemarksforskning og en av forfatterne bak boka «Kulturpolitikk» (2017). Han vil mene at demokratiseringen av kunst og kultur har feilet.

– Demokratiseringen har feilet

Seniorforsker ved Telemarksforskning, Ole Marius Hylland, er en av de to forfatterne bak «Kulturpolitikk – Organisering, legitimering og praksis» (2017).

Her presenterer Hylland og forfatterkollegaen Per Mangset en omfattende analyse av utviklingen i norsk kulturpolitikk fra første del av 1800-tallet til i dag.

Direktør i KORO, Svein Bjørkås, skriver i sin anmeldelse av boka at «forfatterne både bekrefter og nyanserer det optimistiske bildet som stort sett har preget fremstillingen av norsk kulturpolitikk. Derfor er det overraskende at de avslutter boka med en diskusjon som til forveksling ligner en heller dystopisk profeti.»

Under åpningen av NPU-konferansen 2018 vil Ole Marius Hylland presentere noen av funnene, og om hvorfor og hvordan demokratiseringen av kunsten og kulturen har feilet.

Men gjør det noe at enkelte grupper er underrepresentert blant publikum?

Ole Marius Hylland vil utfordre målet om demokratiseringen av kunsten og kulturen til enhver pris, med en Keynote om demokratiseringen av kunst og kultur, som har hjemsøkt vår kulturpolitikk siden særlig 1948.

Presentasjonen har fått arbeidstittelen: «Det er håpløst, men vi gir oss ikke!»

Er demokratiseringen av kunsten og kulturen håpløs? I lys av Camilla Tepfers andre funn i sin fremtidsstudie, som konkluderer med at «i fremtiden, tar vinnerne alt», kan man spørre seg om kulturinstitusjonene skal følge Ole Marius Hyllands råd om å ikke gi seg, Kulturrådets råd om å styrke kulturøkonomien, eller kanskje feltets lening mot kunstnerisk autonomi.

bilde-av-publikum-516x387-2

Hvordan skal kunst- og kulturaktørene møte den digitale samfunnsutviklingen?

Digitalisering i rekordfart

– Verdien av den digitale transformasjonen vi skal gjennom frem mot 2025 er estimert til å være på 100.000 milliarder dollar. Til sammenligning var hele verdens bruttonasjonalprodukt på 79.000 milliarder dollar i fjor.

Det sier fremtidsforskeren Camilla Tepfers, om det tredje viktige funnet i sin fremtidsstudie. Hun sier at er vi inne i vår andre bølge av digitalisering.

Digitale innovatører som Apple, Facebook, Netflix, HBO, Amazon og Google tvinger fram endringer i den ene sektoren etter den andre. De setter publikum i fokus, analyserer og forstår publikums adferd, tenker mobil fra første stund, integrerer og etablerer digitale hybrider, drives av innovasjon og bygger sterkt digitalt lederskap.

Hvordan skal kunst- og kulturaktørene møte denne samfunnsutviklingen?

Den kulturpolitiske dreiningen fra kulturell inkludering til kulturell næring forutsetter nemlig digital omstilling. Det digitale makroskiftet påvirker alle bransjer og sektorer — også kunst- og kulturfeltet. 

I den pågående omstillingen av kulturlivet, synes målet å være å øke kunst- og kulturtilbydernes konkurransedyktighet i et større opplevelsesmarked. Diskursen endrer seg, institusjonene og kunstnerne omtales stadig oftere som «tilbydere», og publikum som «kunder». Disse endringene i språket reflekterer endringer i forståelsen av hva publikumsutvikling er, og dermed også hvilke verktøy og praksiser som egner seg. 

Ettersom publikumsutvikling i stor grad er «hands on» praksis og verktøy, har dette blitt en stor del av årets konferanse også. Under NPU-konferansen 2018 på Hamar kulturhus 13. og 14. november, vil du møte noen av verdens fremste publikumsutviklerne, og blant annet Music Ally fra England, som har jobbet med å gi bedriftstrening for digial markedsføring og distribusjon av musikk for selskaper som Spotify og Red Bull, men også lokale helter som Tale Hendnes, om hvordan hun produserer visuelt og engasjerende videoinnholdsmarkedsføring for Dansens hus, som fungerer.

Claus Sonberg

Claus Sonberg er partner i analyseselskapet Zynk. Han har bred leder- og kommunikasjonsfaglig erfaring som tidligere kommunikasjonsdirektør og medlem av toppledelsen i SAS, og som rådgiver, administrerende direktør og Norden-sjef i Burson-Marsteller.

Kulturinstitusjonenes algoritmiske skjebne

Apropos endringene i språk, og som reflekterer endringer i forståelsen av hva publikumsutvikling er: Tiltroen til eliter og eksperter er synkende. Publikum vil heller høre fra hverandre.

Nå har Bergen kommune engasjert sjef for analyseselskapet Zynk, Claus Sonberg, til å se nærmere på hvilke holdninger som finnes på nett – om kunst og kultur, og dermed også kunne vise til sannsynligheten for deres eksistens i fremtiden – til og med. 

– Jeg kommer til å presentere fire store megatrender globalt, som også gjør seg gjeldende i den norske befolkningen. Og jeg kommer til å se konkret på kunst- og kultursektoren, og utvalgte institusjoner, knyttet til hva samtalen og omtalen på internett sier om dem i dag, og hva algoritmene forteller oss at dette vil bety for dem i fremtiden.

Presentasjonen av analysen, som baserer seg på såkalt big data har fått arbeidstittelen «Muligheter og trusler for kunst- og kultursektoren frem mot 2025».

– Så, for fremtidens skyld, gjelder det, som institusjon, å ha gode ord om seg på gata, kremt, nettet, nå?

– Dette er en sentimentanalyse. Vi måler sekvensen av ord knyttet til kunst- og kultursektoren. Så, ja, måten vi snakker om ting på forteller noe våre forventninger, og også om hvilke valg vi tar. Hvis det er mye negativ omtale rundt en kulturinstitusjon, vil algoritmene regne seg frem til at det er større sannsynlighet for at interessen vil synke.

– Hvorfor er det viktig at kulturinstitusjonene innstiller seg digitalt?

– For det første fordi at institusjoner er finansiert av det offentlige, og da må de være relevante for folk. Politikerne er opptatt av hva velgerne mener, og hvis man ikke henger med, så taper man. På den andre siden vil man i økende grad tiltrekke seg et betalingsvillig publikum selv, som kommer to komponenter: Enten mange publikummere, som betaler mindre – eller få publikummere, med stor betalingsvilje.

I hovedsak jobber Claus Sonberg med strategi og endringsprosesser, rådgivning av ledere og toppledere og krisehåndtering. Han er blant annet ansvarlig for å gi råd til og trene opp 100 ledere i lederkommunikasjon i en av Norges største virksomheter. 

Når han nå tar med seg flere norske kulturinstitusjoners algoritmiske skjebne til NPU-konferansen 2018, er det nok mange som venter spent.

Årets tema er demokrati, som vil ha en tilbakegang, og digitalisering, som vil ha en massiv fremgang. Derfor blir årets NPU-konferanse den viktigste noensinne.

Se det foreløpige konferanseprogrammet her. Registrer deg nå: Billetter her. Rabatterte early birds-billetter er kun tilgjengelig frem til og med 1. oktober! Etter dette vil prisene stige.