Gabriele Croppi / HOK

Akershusbefolkningens kulturvaner

by NPU — 2016-11-17

Nordmenn med innvandringsbakgrunn skiller seg ikke stort fra etnisk norske når det gjelder interesse for og bruk av kunst og kulturtilbudene i Akershus. Unge førstegenerasjons innvandrere har et rikt kulturliv, men et distansert forhold til kulturinstitusjonene i fylket. Dette er blant funnene i undersøkelsene som formidles til kulturaktørene i fylket i disse dager. 

Hovedfunn i befolkningsundersøkelsen

  • 50 % sier at de føler seg velkommen på kulturinstitusjonene i Akershus, kun 8 % er uenig, mens resten svarer «hverken eller» eller «vet ikke». Personer med innvandrerbakgrunn oppgir i stor grad det samme som befolkningen for øvrig, men litt færre er enig (spesielt de med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn).
  • Klart flere opplever også at «Kulturtilbudet i Akershus har et repertoar for enhver smak», at «Jeg opplever at kulturinstitusjonene i Akershus forsøker å gi et tilbud til meg» og at «Det er lett å finne informasjon om kulturtilbudet i Akershus». Færre er enig i at «Kulturtilbudet i Akershus bidrar til å styrke og utvikle en «Akershus identitet».
  • Det er mange mulige barrierer for å gå/gå oftere på kulturarrangement. «Noen med interesse for kultur å gå sammen med», er den viktigste enkeltfaktoren for både kvinner og menn. Fulgt av «rimeligere billetter» og «bedre informasjon».
  • Selv om kvinner oftere enn menn oppgir at de fleste barrierene/forholdene er viktige for økt besøk, så er «bedre serveringsmuligheter» og «bedre lokaler» klart viktigere for menn enn kvinner.
  • Kjæreste/ektefelle/samboer (44 %) er de man går oftest sammen med på kultur-arrangement, dernest følger venner (29 %). Blant kvinner er det lite forskjell her, mens blant menn er det dobbelt så mange som oppgir kjæreste/ektefelle/samboer, enn venner. Få går alene, eller med arbeidskolleger eller medstudenter.
  • Kvinner svarer i størst grad at det er venner som tar initiativ til at hun går på kulturarrangement. Menn svarer derimot kjæresten/ektefelle/samboer.
  • Akershus sine innbyggere oppsøker normalt et kulturarrangement i nærheten av der de selv bor (43 %). Dog er det vanligere at de heller oppsøker et kulturtilbud i Oslo (37 %) enn at de reiser til et annet sted i Akershus for oppleve kulturtilbud (8 %).
  • Helgene er klart det tidspunktet som flest oppsøker kulturtilbud, og da spesielt for de under 40 år, mens de over 50 år i langt større grad sier når som helst (uansett dag i uken) 
  • 61% av Akershus befolkning er enig i at «Jeg vil gjerne gå på kulturarrangementer mer enn jeg gjør». 13% er uenig i dette. Resten svarer hverken eller.
  • Flest kjøper billetter 4 uker eller mer før et kulturarrangement og mer enn 4 av 5 vil helst kjøpe billetten på nett.
  • I gjennomsnitt oppgir Akershus innbyggere å være villig til å betale kr 442,- for en god kultur-opplevelse, mens det typiske tallet som oppgis er kr 500,-
  • De fleste får informasjon om kulturarrangement via omtale eller anmeldelser i media (69 %). Dernest følger via venner og bekjente (55 %) og sosiale medier (48 %). Artistens/kunstnerens egne hjemmesider, flyer eller blogg scorer lavest.
  • Sosiale medier er viktigste kanal for de under 30 år, mens medieomtale har størst betydning for alle øvrige aldersgrupper
  • 54 % er enig i at «Jeg vil gjerne motta informasjon om kulturarrangement» 20 % er uenig i dette. Resten svarer hverken eller.
  • «Spennende», «Populært» og «Vakkert» er ord/budskap som trigger lysten på kulturbesøk i alle aldersgrupper. Mens «Nyskapende», «Prisvinnende», «Politisk» eller «Alternativt» scorer mye lavere som triggerord.
  • Innbyggere flest definerer en god kunst- og kulturopplevelse, som «underholdende», «avkobling fra hverdagen» og «tankevekkende». 

Hovedfunn i den kvalitative undersøkelsen av unge med innvandringsbakgrunn

  • Begrepet kultur oppleves generelt som svevende og varierende.
  • Begreper som "kulturinstitusjon" og "kulturelle arrangementer" er spesielt uklare og vanskelig å forstå hos innvandrere med kort tid i Norge (3 år ca.), men også blant de som har bodd i Norge lenge og hele livet (og spesielt ungdom).
  • Liten kjennskap til sentrale kulturinstitusjoner i Akershus og det mer etablerte kulturtilbudet.
  • Lav bevissthet rundt kulturtilbud generelt og offentlig finansiert kulturtilbud spesielt.
  • Deltagelse i Akershus-institusjonenes kunst- og kulturtilbud er lav, men stor bruk av ”alternative” kulturtilbud.
  • Arrangementer hvor man treffes og spiser sammen virker å være den mest nærliggende referansen til begrepet kultur.
  • ”Institusjonelle” kulturbegivenheter er typisk konserter med artister fra hjemlandet, og f.eks. den arabiske eller afrikanske populærmusikkverdenen eller festligheter hvor man spiser mat og sosialiserer med andre innvandrere i nærområdet.
  • For de med asiatisk opprinnelse er det selskaper eller kirken, for en del afrikanske og fra Midtøsten er det moskeen. 

Holdninger til det "etablerte" kulturtilbudet

  • De etablerte kulturinstitusjonene, som f.eks. museum, kunstutstillinger og teater, er for anonyme og usynlige og er ikke tilstede i bevisstheten til vårt utvalg.
  • Oppfattes som noe distansert, ”kaldt”, kunstig, upersonlig, traust, gammeldags (for yngre), kjedelig og ”tungt”, for overklassen, gjøres kun på ferie og noe som ”ikke angår meg”.
  • Knyttes til ”plikt” fordi man har deltatt i forbindelse med skolen: ”dette må du lære” – historie.
  • Distansert/”fjernet” og upersonlig: liten grad av fornyelse og satsing.
  • Årsakene til disse assosiasjonene er dels formatene, formen, strukturen, formidlingen, lokalene, omgivelsene, tilbudet/tilbudene rundt, eldre utstyr/maskineri/teknologi kan påvirke for de yngre (ikke spennende nok), ikke involverende eller ”fengende” (mot ungdom), dels holdninger og dels begrepene.
  • De er også dyre, er lokalisert langt unna, og aller viktigst: ingen ”som meg” ferdes her. 

Rapporter